Skriftgrad
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Størrelse (pkt.) |
Navn |
|---|---|
| 2 | Kvartpetit |
| 3 | Brillant |
| 4 | Diamant/Mignon |
| 5 | Perl |
| 6 | Nonparielle |
| 7 | Kolonell |
| 8 | Petit |
| 9 | Borgis |
| 10 | Korpus |
| 12 | Cicero |
| 14 | Mittel |
| 16 | Tertia |
| 20 | Tekst |
| 24 | Dobbel cicero (To cicero) |
| 28 | Dobbelmittel |
| 32 | Liten kanon |
| 36 | Kanon |
| 42 | Stor kanon |
| 48 | Liten missal |
| 60 | Stor missal |
| 72 | Liten sabon |
| 76 | Sabon (fin sabon) |
| 84 | Stor sabon (grov sabon) |
| 96 | Real |
| 108 | Imperial |
Skriftgrad er den typografiske betegnelsen på skriftstørrelse. I typografisk sammenheng brukes gjerne bare betegnelsen grad. Skriftgraden er i dag normalt angitt i antall punkter, men tidligere brukte en navn på de forskjellige skriftgradene (se tabell). Et punkt i typografisk sammenheng er 0,376 mm.
For 12 punkters skrift er altså skriftgraden 12 punkter. Bøker som skal leses av voksne settes normalt i en skriftgrad på 10, 11 eller 12 punkter. Aviser og tidsskrifter bruker gjerne en skriftgrad på 7, 8 eller 9 punkter.
Kolofonsiden i bøker angir ofte hvilken grad og kegel (linjeavstand) som er brukt. Dette angis som skriftgrad-skråstrek-kegel, for eksempel «10/12» (uttales «ti på tolv»), som betyr 10 punkters grad på 12 punkters kegel. Den eldre betegnelsen for «10/12» er «korpus grad på cicero kegel».
En gefirt er en typografiske lengdeenhet som er lik skriftgraden.
