Skred
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skred er en naturlig geologisk prosess som er med på å bryte ned fjell og løsmasser. Over tid kan langsomme bevegelser i berggrunnen gi ustabile fjellparti som raser ut. Dersom skredmassene treffer innsjø eller jord, kan et dannes flodbølger som er mange titalls meter høye. Jordskred kan utløses i perioder med mye nedbør, når morenejord og stein i bratte skråninger løsner. Skred i fjordene kan true undersjøiske installasjoner som kabler og rørledninger. Store områder på Østlandet og i Trøndelag er dekket av leire, og havsaltet som er med på å binde leirene sammen blir vasket ut over tid. Dette kan føre til dannelse av kvikkleire som er meget ustabil og lett kan føre til katastrofale skred. Geologisk kunnskap om løsmasser, grunnvann og fjell er derfor helt nødvendig for å kunne vurdere skredfare.
Skred forbindes ofte med store ulykker og katastrofer som fører til store tap av menneskeliv og materielle ødeleggelser. Katastrofehendelser som snøskred i Vassdalen og i Odda, fjellskred og flodbølger i Loen og Tafjord og kvikkleireskred i Rissa og Verdal har satt sterke spor i historien. I løpet av de siste 150 årene har omtrent 2000 mennesker mistet livet i skredulykker i Norge. Statistisk kan vi forvente 2 - 3 store fjellskred, 2 - 3 store leirskred og 3 - 4 store snøskred i løpet av de neste 100 årene.
Innhold |
[rediger] Definisjon av forskjellige typer skred/massebevegelse
[rediger] Hurtige skred
[rediger] Fjellskred
Kalles også steinskred eller steinsprang, deler av fjell raser ut. Deler av en vertikal fjellside kan løsne som et resultat av forvitring, blokker på mange tonn reiser nedover fjellsiden. Kan dermed defineres som utrasning av berggrunn langs sprekker og spalter.
[rediger] Jordskred
Større jordmasser strømmer nedover en fjellside. Denne typen skred dannes ved kraftig nedbør eller annen vanngjennomstrømning. Faktorer som kan føre til utløsning av skredet kan være jordskjelv eller menneskelig påvirkning.
[rediger] Leirskred
Lignende faktorer som ved jordskred.
[rediger] Snøskred
Utflytning av større masse snø, som regel ved overheng eller helninger på 30-50 grader.
[rediger] Mindre hurtige skred
[rediger] Massestrøm
Ved høyt vanninnholde i en masse bestående av leir, silt og grovere materiale. Kan særlig oppstå ved plutselig nedbør i tørre strøk.
[rediger] Langsomme skred
[rediger] Fjellsig
Større blokker siger ut fra fjellsiden.
[rediger] Jordsig
Denne formen for saktegående skred kommer av frysning og tining av jord. Jorden utvider seg ved frysning og vil bevege seg nedover når det tiner.
[rediger] Slump / utglidningsstrukturer
Ved innsynking/nedsynkning av en skråning vil regolitt løsne og danne en ansamling lengre nede i skråningen.
[rediger] Marine skred
Vi har færre typer skred under vann, og utfallet blir også noe forskjellig. Forskjellen består blant annet i at de undersjøiske skredene er mye større og har en betydelig større utløpsdistanse enn skred på land.
Geologer skiller undervannsskred inn i tre forskjellige typer, utifra om massen holder seg sammen eller deler seg.
[rediger] Marine utglidningsstrukturer
Blokker av sammenhengende masse sklir langs havbunnen og havner der helningsvinkelen blir liten nok til at blokke stanser.
[rediger] Marine debris strømmer
Masse i bevegelse deler seg og danner en ny masse av uløselige partikler. Som samler seg i et debris felt.
[rediger] Turbiditetsstrømmer
Sedimenter sprer seg og danner turbulent sky som raser nedover havbunnen. Sedimentene blir så avsatt etter kornstørrelsen ved suspensjon. Disse type ras kan bevege seg over enorme distanser siden den ikke opplever noe friksjon mot underlaget.
[rediger] Faktorer for skredbevegelse
- Gravitasjon; tyngdekraft
- Klima; forandringer kan forårsake f.eks forvitring ved frostsprengning. Andre eksempler vil være vind (kan utløse snøskred), større nedbørsperioder og tørre perioder som også kan skape forvitring.
- Helningsvinkel på skråning; skjeldent stabilt over 30-35 grader.
- Vegetasjon; røtter er med på å holde jordemasser på plass.
- Vannmetning; for stor skaper ustabilitet.
- Undergraving av skråninger; elver og bølger kan føre til at nederste deler av en skråning/klippe blir erodert bort (abrasjon). Øverste delen vil etterhvert blir for tung til å holdes oppe.
- Strukturer i berggrunnen
- Seismisk aktivitet; jordskjelv.
- Menneskelig aktivitet; virksomhet som gravning, masseforflytninger, sprengning.
[rediger] Eksterne lenker
- [[1]]
