Skiskyting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En skiskytter.

Skiskyting er en idrettsgren der man kombinerer to helt ulike idretter, langrenn og skyting. Skiskyting har blitt en svært populær TV-idrett, spesielt i Tyskland og Norge.

Innhold

1 Historikk
2 Styringsorgan
3 Mesterskap
4 Reglene i skiskyting
- 4.1 Langrenn
- 4.2 Skyting
5 Konkurranseformat
6 Sommerskiskyting
7 Eksterne lenker
8 Noen kjente skiskyttere

[rediger] Historikk

Idretten har sin opprinnelse i en øvelse for norske soldater. Den først kjente konkurransen fant sted i 1767, da grensepatruljekompanier konkurrerte mot hverandre. Etter hvert fikk sporten utbredelse i de nordiske landene som alternativ trening for militæret. Under navnet militært patruljeløp var kombinasjonen langrenn/skyting demonstrasjonsgren under Vinter-OL i 1924, 1928, 1936 og 1948, men ble ikke godkjent offisiell gren på grunn av få deltakende nasjoner og uenighet omkring reglene.

Det første verdensmesterskapet i skiskyting ble arrangert i 1958 i Østerrike, og i 1960 kom man også med i OL.

[rediger] Styringsorgan

I 1948 ble Union Internationale de Pentathlon Moderne et Biathlon (UIPMB) stiftet, for å standardisere reglene for skiskyting og moderne femkamp. Skiskytterdelen av UIPMB opprettet i 1993 International Biathlon Union (IBU), som offisielt gikk ut av UIPMB i 1998.

Presidenter for UIPMB/IBU :

Tom Wiborn, Sverige 1948–1949
Gustaf Dyrssen, Sverige, 1949–1960
Sven Thofelt, Sverige, 1960–1988
Igor Novikov, Sovjetunionen/Russland, 1988–1992
Anders Besseberg, Norge, 1992–

I Norge er skiskytteridretten organisert av Norges Skiskytterforbund.

[rediger] Mesterskap

Artiklene nedenfor inneholder informasjon om internasjonale mesterskap og navnet på medaljevinnerne. I motsetning til OL og VM går verdenscupen over en hel sesong med løp nesten ukentlig, der det gjelder å samle flest verdenscuppoeng i løpet av en hel sesong.

[rediger] Reglene i skiskyting

De fullstendige reglene finnes på IBUs regelbok. Reglene som er gjengitt under er likevel nok til at en tilskuer vil forstå hva som skjer på en skiskytterarena, enten man faktisk er til stede eller sitter hjemme og følger konkurransen på TV.

[rediger] Langrenn

Alle langrennsteknikker er tillatt i skiskyting, men det eneste tillatte utstyret er ski og skistaver. Skienes minimumslengde er skiløperens høyde minus fire centimeter.

[rediger] Skyting

Skiskytteren bærer en rifle som veier 3,5 kg, inkludert ammunisjon i magasiner på ryggen under løpet. Riflene som brukes har en kaliber på 5,6 mm (0,22 tommer), og er ikke automatiske eller halvautomatiske. Ladingen må gjøres manuelt av skiskytteren.

Avstanden fra skytter til blink er 50 m. Ved liggende skyting er blinkenes diameter 45 mm, ved stående 115 mm. De fem blinkene har automatisk anvisning, de veksler fra svart til hvitt når de blir truffet, slik at skiskytteren (og publikum) umiddelbart vet om et skudd resulterte i treff eller bom.

[rediger] Konkurranseformat

[rediger] Sprint

I sprintøvelsen over 10 km (7,5 km for kvinner) skyter deltakerne to ganger (à 5 skudd), en gang liggende og en gang stående. For hver bom må deltakeren gå en strafferunde på 150 m. Det brukes intervallstart (vanligvis 30 sekunder).

[rediger] Jaktstart

I jaktstart starter skiskytterne med en tidsforskjell fra et tidligere løp, vanligvis en sprintøvelse. Den utøveren som krysser mållinjen først, er vinneren. Distansen er 12,5 km (10 km for kvinner), man skyter fire ganger (2 ganger liggende og 2 stående), og hver bom gir en strafferunde på 150 m.

[rediger] Fellesstart

I fellesstart starter alle skiskytterne samtidig, noe som begrenser det maksimale antallet deltakere. I løpet av 15 kilometer (12,5 kilometer for kvinner) skytes det fire ganger, to ganger stående og to ganger liggende. Man må gå en strafferunde for hver blink man bommer på.

[rediger] Normalprogram

20-kilometeren (15 km for kvinner) er den eldste øvelsen i skiskyting. Det er fire skytinger, i rekkefølgen liggende, stående, liggende, stående, totalt 20 blinker. For hver bom blir langrennstiden påplusset med et tidstillegg, vanligvis ett minutt. På samme måte som i sprintøvelsen starter skiskytterne i intervaller.

[rediger] Stafett

Lag består av fire deltakere som går 7,5 km (både menn og kvinner), med to skytinger (en stående og en liggende). For hver serie på fem blinker har man åtte skudd til rådighet, men de tre siste patronene må lades enkeltvis. Hvis man ikke har fått ned alle blinkene etter de åtte skuddene, må man gå en strafferunde på 150 meter for hver blink som gjenstår. Lagene starter samtidig på første etappe, og som i langrennsstafetter må deltakeren berøre løperen på neste etappe for at vekslingen skal være gyldig.

[rediger] Lag

Et lag består av fire skiskyttere, og alle starter samtidig. To deltakere må skyte på liggende, de andre to på stående. Hvis man bommer, må de to deltakerne som ikke skyter, gå en strafferunde på 150 meter. Løperne må komme inn på skytearenaen samtidig, og må også gå i mål med maksimalt 15 sekunders mellomrom, ellers får laget et straffetillegg på 1 minutt.