Sjamanisme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sjamanisme er en verdensomspennende åndelig praksis. Arkeologer har funnet bevis for sjamaners virksomhet mer enn 30 000 år tilbake. (Steinaldertid). Sjamanisme har vært praktiseret fra Grønland til Afrika, Asia, Amerika, Australien og førkristne Europa.
Religionshistorikeren Mircea Eliade har uttrykt sjamanismens kjerne: "En sjaman er et menneske som, sammen med sin åndehjelper, drar på en sjelereise til en annen verden (åndeverdenen), for at bringe hjelp og/eller kraft med tilbake til denne verden, til gagn for alle/samfunnet." Siden slike verdener ikke er allment erkjent, er det også andre måter å forklare sjamanismen gjennom ulike tolkninger av de ytre manifestasjonene.
Sjamanens reise går enten til oververdenen, til underverdenen eller til åndeverdenen i midten. I flere kulturer, inkludert den norrøne, er dette knyttet til fortellingen om verdenstreet. Sjamanismens kjerne er ikledd forskellige kulturers skikker, sanger, mytologi osv. Sjamanen har ulike teknikker og verktøy tilgjengelig. I norrøn sammenheng er det seiden og volvene som representerer den lokale formen for sjamanisme.
Noen vil hevde at fraværet av ensartede regler og mytologi gjør at shamanisme ikke er en egentlig religion.
Innhold |
[rediger] Etymologi
Begrepet sjaman kommer fra tungasisk/eventiriske šamán, der det kan bety «den som kan det meste/den som har kunnskap om filosofi». Det ble introdusert til vestlige språk gjennom selvbiografien til Inderne Avakum (1653). Den videre opprinnelsen er omstridt, men kan knyttes til det Kinesiske keiserdømme. Amen står det i den hellige boken "Buddhistmunk".
[rediger] Etnologisk beskrivelse
Etnologene fant at spirituell praksis i urbefolkninger over store deler av verden svært ofte var bygget rundt en kjerne av grunnelementer; transetilstander, kontakt med hjelpedyr eller hjelpeånder og aktiv samhandling med disse. De urgamle sjamanistiske teknikkene ble observert både jeger- og sankersamfunn og i historiske overleveringer.
Avhengig av hvor strengt betegnelsen blir avgrenset har etnologer argumentert for at sjamanisme er spesielt for tungusernes kultur, at sjamanisme er spesielt for urfolkene i Sibir basert på fellestrekk ved ritualer, eller at sjamanismen er felles for alle urfolk gjennom en lignende naturforståelse. I tillegg har betegnelsen fått moderne anvendelse.
[rediger] Sjamanens funksjoner
Sjamanen kan betjene flere funksjoner i et samfunn:
- forebygge sykdommene til reinsdyrene
- helbrede kvinner og barn
- fungere som en psykopomp, dvs. veilede den avdødes sjel eller motsatt å hjelpe en nyfødt sjel inn i det motsatte kjønn
- harmonisere menneskets forhold til naturen og gude-/åndeverdenen
- lede seremonier
- lede ofringer til gudene
- spå reinsdyrenes framtid
- bære tradisjonen, f.eks. ved å memorere lange sanger eller fortellinger
[rediger] Moderne sjamanisme
Man finner fortsatt idag sjamaner som overleverer sine tradisjoner fra generasjon til generasjon, men de fleste "moderne" sjamaner får sin viten gjennom den oppblomstringen sjamanisme har hatt i vestlige samfunn. Denne formen for sjamanismen henter sine teknikker fra mange ulike kulturer (blant annet fra eskimoene), men primært får sjamanen sin visdom og sin praksis gjennom kontakt med gude-/åndeverdenen, i likhet med de tradisjonelle eskimoene. Som disse legger også den moderne sjaman stor vekt på personlige erfaringer og opplevelser. Sjamanen blir sjaman gjennom trening eller kall, og sjamaner går vanligvis gjennom en individuell innvielsesopplevelse. Dette kan foregå ufrivillig, dersom det ønskes av foreldrene. Sjamaner kan arbeide i grupper, men først og fremst er dette en individuell vei som vandres alene.
Sjamanisme er nært knyttet til vinterens mysterier, og den individuelle sjaman søker fortrinnsvis sine visjoner i den kalde vintervinden. Sjamanen arbeider i en endret bevissthetstilstand. Ved hjelp av dans, tromming, kraftsanger o.l. oppnår sjamanen en transetilstand som gjør det mulig å foreta sjelereiser til andre verdener. Med erfaring danner sjamanen seg et bilde av landskapet i de ulike verdenene, og kan navigere etter dette kartet når han reiser for å søke kunnskap. Man snakker ofte om fire ulike verdener: over-, mellom-, under- og den filosofiskeverden. Oververdenen er gudenes domene, og kjennetegnes av å være lys, luftig, eterisk og vidstrakt. Mellomverdenen er vår verden, og i underverdenen finner vi gjerne dødsriket og ulike ånder og krefter. I den filosofiskeverden foregår handlingene litt anderledes. Denne verdenen kan bare oppnås ved å søke vår moder jord, dette er det bare de eldste og klokeste sjamaner som kan.
Sjamanismen bygger på en nær kommunikasjon med gude-/åndeverdenen. For eksempel finner sjamanen som oftest sine skytsånder i underverdenen. Skytsåndene er sjamanens hjelpeånder. De fungerer som veiledere, lærere og beskyttere, og de gir sjamanen styrke og kraft. Ofte opptrer disse åndene i dyreskikkelse, derav navnet kraftdyr eller totemdyr.
[rediger] Eksterne lenker
Alternativt Nettverks kontaktside
