Diskusjon:Science fiction

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Science fiction er kandidat til å bli anbefalt eller utmerket. Gå til avstemningssiden for å ytre din mening.

Innhold 1 Rocky Horror Show 2 Noen har glemt Ing. Knut Berg 3 Sci Fi på film 4 Bare en påminnelse 5 Mere om golden age og tiden videre.

[rediger] Rocky Horror Show

En utradisjonell skapning men like fullt innenfor science fiction-genren er Rocky Horror Show og Rocky Horror Picture Show henholdsvis en musikal og filmversjonen av samme med skyhøy kultstatus. Musikalen ble også satt opp på Centralteatret i Oslo ca. 1977 med Jahn Teigen i hovedrollen. Jeg bare nevner dette, så kan andre i første omgang vurdere om dette er noe som skal tas med i artikkelen. __meco 25. okt 2006 kl. 17:23 (UTC)

Musikalen ble visst vist også i en nyoppsetting i 1996. __meco 25. okt 2006 kl. 17:42 (UTC)

nei, Meco - den går under fantasy, slik Flåklypa Tidende og Solan Gundersen gjør. Forsøk på humor i SciFi har enligt mitt uppfattande ikke helt lykkes, mens FanFi kan inkassere sgs alle som hjemmeseier- bare tenk på Kamerat Napoleon. Bjørn som tegner 25. okt 2006 kl. 17:53 (UTC)

Javel, da så. Jeg ser at de engelske artiklene ikke kategoriserer den som sci-fi, så da er vel det som skal sies sagt om den saken. __meco 25. okt 2006 kl. 18:58 (UTC)

[rediger] Noen har glemt Ing. Knut Berg

Jeg var for rask med nomineringen. Nå støtte jeg på en gammel kjenning fra Fonna Forlag igjen: Ingeniør Knut Berg på nye eventyr. Ingen julaften var perfekt før juleheftet var utlest. --Bjørn som tegner 21. nov 2006 kl. 22:44 (CET)

Hei Bjørn, Ingeniør Knut Berg på eventyr er ikke glemt, men det er mye som mangler i denne artikkelen. Blant dette er et kapittel om science fiction i tegneserier, og særlig da science fiction-tegneserier i Norge. Når det gjelder Norge er det desverre (så langt jeg vet) lite litteratur om emnet, og "orginalforskning" gjelder jo ikke i Wikipedia-sammenheng. Men når norsk science fiction skal dokumenteres, bør det absolutt skrives noe om paradokset at mens sience fiction i bokform var ytterst sparsommelig på markedet var det i perioden 1935-1965 slett ikke uvanlig med SF-tegneserier, selv i "anersette familieblader". Dette omfattet ikke bare amerikanske serier, men også danske, svenske - og norske. En som kan skrive utfyllende om dette, med gode referanser, etterlyses. Knut Berg Lever! Ubu 22. nov 2006 kl. 09:56 (CET)

Hei igjen, Ubu! Jeg tør ikke ta på meg noe der - jeg koker litt på Robt.Heinlein - og så fant jeg en av de nyeste P.Anderson i butikken her forleden, så jeg vil ta en titt sånn smått om senn på han også. Hvor er du basert i verden? Oslo? Bergen rules!--Bjørn som tegner 22. nov 2006 kl. 10:16 (CET) PS: Jeg lager litt nedenfor som en ramme for filmavsnittet som noen savnet. Dessuten finnes en filmatisering av Heinleins Starship Trooper, men jeg har ingen data, har bare sett den. (US Marines in space) DS.

hei igjen Ubu. Jeg er begynt på Robt. Heinlein, men huffamei hvor mye stoff DER var. Tydeligvis mange over thar som liker/likte hans bøker, hvorav jeg har bare ca 60%, (men det sier vel sitt, etter at jeg kuttet ut ca. 8 løpende hyllemeter Scifi ved flytting.)Bør jeg la alle rødlenkene i bibliografien stå under henvisning til enWP? skal vi flytte bøkene for seg, dersom artikkelen blir gyschla lang? mange spm. som melder seg. Håper du er der og i gang fortsatt.--Bjørn som tegner 4. des 2006 kl. 20:46 (CET)

Er fortsatt innom, men det blir litt for travelt før jul. (Mer personlige meldinger får vi ta på Brukerdiskusjon:Ubu? :-) Ang. Heinlein: Forstår det slik at du arbeider med en artikkel Robert Heinlein? Kjempeflott! I forhold til artikkelen Science Fiction, bør minst mulig om person og forfatterskap stå her - mest mulig i personartikkelen. Linker til engelsk wikipedia bør vi absolutt ikke ha i norsk wiki, men jeg tror du vil finne mye stoff som kan oversettes her: en:Robert A. Heinlein. Hvis du kan supplere med stoff om Heinlein på norsk og hans betydning(?) for SF i Norge, er vi veldig langt på vei. Et eksempel på en sf-relatert artikkel på norsk wiki som tydeligvis har gjort dette (oversettelse fra engelsk wiki supplert med litt info om forfatteren i Norge) er Stanisław Lem. Syns egenlig ikke røde lenker har noe å gjøre i en bibliografi, legg dem heller på etter at du evt. har skrevet noe om en av bøkene. Ubu 5. des 2006 kl. 10:02 (CET)

[rediger] Sci Fi på film

• (en kladd)

Det har stadig vært problematisk for regissører å framstille romfart i filmstudio. Raketteksos som skal framvise kraften som brukes, blir til hjelpeløse røkskyer. Vektløshet blir uvirkelig, og snorene som styrer det blir lett synlige. En del av de tidlige forsøkene var i tillegg lavbudsjettproduksjoner, og fikk etterhvert «kalkunstatus». Andre som Barbarella ble kjent fordi de ble oppfattet som grensesprengende (orgasme på lerretet, engel som seksuelt vesen). Serier som Star Trek har hatt nok seeroppfølging i USA til å gå i årevis. Forsøk på sending på norsk TV har gitt prosentvis tilsvarende prosenttall seere, men nordmenn er ikke tallrike nok. Filmene går i tillegg ofte på ukurante sendetider. Det som har appellert til forfattere og regissører med suksess, har ofte vært gruppen i det langtidslukkede rom, der en har kunnet føre inn elementer av mystikk og spenning for å vise reaksjonene. Mange av filmene blir sjangerfilmer der Sci- Fi- elementet blir staffasje for å presentere aliens i stedet for sumpvesener f. eks.

[rediger] Bare en påminnelse

Til dere som skal skrive om Science fiction: En som vi som er noe eldre husker var Lyn Gordon F.bendik 5. des 2006 kl. 15:00 (CET)

NRK hadde en uhyggelig hørespillserie bygget på John Wyndhams: Day of the Triffids en gang i MIN barndom. Lydeffektene var bare nifse. Boka var der allerede: «Trifidenes dager». Det sviver i minnet også noe om en tegneserie i ett ukeblad: Tom Trick, som kaaanskje var litt - eeeller fantasy, eller jeg blander med noen ennå eldre funn fra stabelen med vordende dopapir på gammeldassen til bestefar - men der må jeg foreløpig melde pass, er ikke mnemo-arkeolog. --Bjørn som tegner 5. des 2006 kl. 20:11 (CET)

[rediger] Mere om golden age og tiden videre.

En del forfattere forsøkte med vekslende hell å fortsette å skrive SciFi etter klassisk mønster. Det som slo best an blandt leserne, var når forfatteren skapte et troverdig univers med mennesker leseren kunne kjenne seg igjen i. Da lå mulighetene der for nye bøker fra samme setting. Noen verdener fikk serier. Eksempler på dette er Heinleins fremtidshistorie, men vel så mye hans «World as myth». Asimov utviklet sitt univers fra «Robot»- bøkene til «Foundation»- serien og flettet disse sammen. Anne McCaffrey skrev sin første Pern- historie i 1968 og er ennå ikke helt sluttet.

Da Marion Zimmer Bradley kom med Darkover - Landfall i 1972, var hun klar over at den kunne trenge en oppfølger, men ikke i den grad det har skjedd. Mange av bøkene er skrevet sammen med andre forfattere. Alle seriene illustrerer at forfatterne har sprengt mot noen grenser for hva som kunne betraktes som ren SciFi. Både Pern og Darkover er verdener der PSI- krefter er mangedoblet. Begge har et forhold til en universell myndighet og teknologi tilpasset den kloden de befinner seg på - og begge skildrer på en overbevisende måte personer og sosiale forhold slik de må bli ut fra omstendighetene.

Andre forfattere veksler mellom SciFi og ren Fantasy. Piers Anthony har skrevet fablene om Xanth, men også Bio of a Space Tyrant som er fem bind med framtidshistorie i jordens nærmeste nabolag. Gordon R. Dickson fullfører sine 6 Dorsai- bøker i 1984, men fyller ut senere med nye bøker i samme boksyklus. Hans Dragon and George- bøker foregår i et middelaldersk parallellunivers der mye er magisk.