Roy Orbison
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Roy Kelton Orbison (23. april 1936 – 6. desember 1988), også kalt "The Big O", var en amerikansk sanger og låtskriver. En pioner innen rock’n’roll historien, med en karriere som strakk seg over fire tiår. På midten av 60-tallet var Orbisons ballader verdenskjent. Han ble kjent for å ha sterke ballader, en sterk stemme og mørke solbriller. I 1987 ble han introdusert i Rock and Roll Hall of Fame av Bruce Springsteen.
På grunn av de mørke solbrillene er det mange som tror at Roy Orbison var blind, men det stemmer ikke. Det hele var en feiltakelse under en turnee med The Beatles i 1963, som gjorde at han ble kjent for brillene. Men brillene skulle senere vise seg å bli en viktig del av hans image.
Innhold |
[rediger] Starten
Mange av de tidligste sangene ble spilte inn var hos Sam Phillips i Sun Records. I Sun Records ble han også kjent med mange andre musikere, blant annet Jerry Lee Lewis, Carl Perkins, Johnny Cash og ikke minst Elvis Presley. Det første platen, ”Ooby Dooby”, kom ut i 1956. Everly Brothers spilte inn en av hans sanger, ”Claudette”, som han skrev til sin første kone.
Sun Records var kjent for “rockabilly” og blues, og ingen av disse sjangere passet Orbisons stemme veldig bra, derfor byttet han platekompani til Acuff-Rose Music, deretter RCA for så å skrive kontrakt med Fred Foster og Monument Records i 1959.
[rediger] Gjennombruddet
I 1957 møtte Orbison låtskriveren Joe Melson i Texas. Dette vennskapet skulle senere vise seg å ha stor betydning for Orbisons karriere.
I 1960 kom den første store hitten, ”Only The Lonely”, en dramatisk ballade som passet Orbisons stemme godt. Sangen lå på toppen av hitlister over hele verden. Neste sang, ”Running Scared”, ble også en stor hit.
En turnee med The Beatles i 1963 førte til et livslangt vennskap med bandet, spesielt John Lennon og George Harrison. Harrison spilte senere inn en plate med Roy, i forbindelse med bandet The Traveling Wilburys. (Harrison, Petty, Lynn, Dylan, Orbison).
”Oh, Pretty Woman”, som antakeligvis er den mest kjente sangen fra Orbison, kom i 1964. Plata solgte de første ti dagene flere 45” enn noen annen plate hadde gjort før. Senere solgte sangen nærmere 7 millioner kopier. Sangen ble senere brukt i filmen ”Pretty Woman”, som for øvrig var gjennombruddet for Julia Roberts. Turneer med The Beach Boys og The Rolling Stones fulgte i ’64 og ’65.
Orbison signerte i 1965 kontrakt med MGM Records. Her spilte han inn sin eneste spillefilm, ”The fastest guitar alive”. Årene i MGM var ingen gode år i hans karriere.
Det var ikke bare musikk karrieren som hadde problemer på denne tiden. Hans første kone, Claudette (Frady) ble 6. juni 1966 drept i en motorsykkelulykke, og to år senere, i 1968, omkom to av hans tre sønner (Roy jr. 1958 og Anthony, 1962) da huset deres i Old Hickory Lake, Tennessee brant til grunnen. Dette skjedde mens Orbison var på turnee i England.
I 1968 møtte han sin andre kone, Barbara. De giftet seg 25. mai 1969.
Kontrakten med MGM gikk ut i 1973, og han signerte ny kontrakt hos Marcury Records.
I 1976 signerte han igjen kontrakt hos Monument, men karrieren fikk ingen merkbar oppsving før sent på 80-tallet.
[rediger] 1980-tallet
Orbison første Grammy kom i 1981 etter en duett med Emmylou Harris og sangen ”That Lovin’ You Feeling Again.” Sangen ”In Dreams” ble etter mye diskusjon brukt til en sloss scene i filmen ”Blue Velvet.”
Bruce Springsteen introduserte Orbison i Rock and Roll Hall of Fame i 1987.
For første gang på 10 år signerte han en kontrakt, denne gangen for Virgin Records. Her gjorde han en nyinnspilling av hitten ”Crying”. Denne gangen som en duett med K.D. Lang. Sangen vant senere en Grammy.
Roy Orbison and Friends, ”A Bland and White Night” som var en konsert holdt ved The Coconut Grove i Los Angeles i 1988. Konserten ble en stor suksee. Bandet besto av blant annet Elvis Presleys backing-band, T-Bone Burnett, Bruce Springsteen, Tom Waits, Elvis Costello, Jackson Browne, J.D. Souther, K.D. Lang og Bonnie Rate.
Senere dette året ble The Traveling Wilburys dannet. Bandet besto av Bob Dylan, Tom Petty, Jeff Lynn, George Harrion og Roy Orbison. Platen de gav ut ble en stor suksee.
Innspillingen av en ny solo plate var også under veis. Platen ble laget i samarbeid med blant annet Jeff Lynn og Bono (U2).
Under en konsert i Antwerp, kun få dager før hans død, fremførte han for første, og eneste gang, ”You Got It”. Sangen var til stor begeistring hos publikummet i konsert hallen.
[rediger] Hans død
Orbison, som hadde røyket gjennom det meste av livet, gjennomgikk i januar 1978 en trippel hjerteoperasjon. Det var et hjerteattakk som 6. desember 1988 tok livet av Roy Orbison, bare 52 år gammel. Dette skjedde under et besøk hos hans mor i Nashville, Tennessee.
Han ble gravlagt 15. desember i Westwood Village Memorial Park Cemetery i Westwook, California.
Hans første kone, Claudette, og deres to sønner er gravlagt i Woodlawn Memorial Park Cemetery i Nashville, Teenessee.
[rediger] Noen kjente sanger
- Pretty Woman
- Only The Lonely
- Crying
- In Dreams
- Running Scared
- I Drove All Night
- Blue Bayou
- California Blue
- It’s Over
[rediger] Bob Dylan om Roy Orbison og hans musikk
"Orbison – transcended all the genres. – With Roy, you didn't know if you were listening to mariachi or opera. He kept you on your toes. … He sang his compositions in three or four octaves that made you want to drive your car over a cliff. He sang like a professional criminal. … His voice could jar a corpse, always leave you muttering to yourself something like, 'Man, I don't believe it.' His songs had songs within songs. Orbison was deadly serious–no pollywog and no fledgling juvenile. There wasn't anything else on the radio like him."
