Robot
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En robot er en mekanisk og programmert enhet som utfører oppgaver for å hjelpe mennesker. I likhet med interaktive dataprogrammer bygger funksjonen på feedbackprinsippet: man får meldinger underveis som styrer hva som blir utført videre.
I teorien - og spesielt i sciencefictionlitteraturen kan også roboter få sin egen vilje, men det er så langt ikke noe belegg for dette.
Ordet Robot i ble brukt første gang i sin moderne form av forfatteren Karel Čapek i 1920 i hans teaterstykke R.U.R : Rossum's Universal Robots og har sitt utspring i det tsjekkiske ordet robota som betyr arbeid. I praksis har det funnes roboter etter ordets moderne mening i flere hundre år.
Isaac Asimov definerte i 1942 robotikkens tre regler:
- En robot tillates ikke å skade et menneske eller passivt la et menneske komme til skade.
- En robot må følge ordre gitt av mennesker bortsett fra når slike ordre kommer i konflikt med første lov.
- En robot må verne om sin egen eksistens så fremt slikt vern ikke kommer i konflikt med første og andre lov.
Disse reglene ble senere brukt i boka «I, Robot»( novellesamling )fra 1950 og danner grunnlaget for mye av de moderne robot-historiene innenfor science fiction.
I science fiction har man flere undergrupper roboter. Androider brukes mest om menneskeliknende roboter, mens cyborg er en kombinasjon mellom et menneske og en mekanisk robot. I norsk litteratur og tv-film kjenner vi også til Biomaten fra Jon Bing og Tor Åge Bringsværd's Blindpassasjer fra 1978. Biomaten er en ren organisk men programmerbar robot.
I industrien i dag brukes roboter i utstrakt grad til å forenkle prosesser som er kjedelige og/eller farlige for mennesker, dersom kostnader kan senkes og/eller kvalitet kan økes. Utviklingen innen kunstig intelligens gjør at roboter kan virke mer og mer menneskelige mht oppførsel, men det er her viktig å huske at dette er fordi disse robotene etterlikner elementer av menneskelig oppførsel og ikke de prosessene som ligger bak denne oppførselen. De seneste robotprogrammene er blitt svært strømlinjeformede. Vi har fått plenklippere og støvsugere som rygger for hindringer, snur og går i en ny retning og går til energipåfylling ved behov - og faktisk kommer over hele arealet innen rimelig tid. Leketøysindustriens nye myke «kjeledyr» som krever kos, klapp og stell er en annen tillempning. Til nå har man vært forsiktig med å lage helt menneskelignende roboter.
