RAID

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

RAID er forkortelse for Redundant Array of Inexpensive Disks (norsk: redundant matrise av billige disker), en teknologi for å bygge robuste, pålitelige eller raske datalagringsenheter av et antall med billige harddisker i stedet for få, men dyre. Den økte ytelsen kommer av at harddiskene enten replikerer data seg i mellom, eller striper ut data mellom de forskjellige diskene.

Forskellige konfigurasjoner av disker gir forskjellige egenskaper. Konfigurasjonene refereres også til som RAID-nivå.

På det mest grunnleggende nivået kombinerer RAID flere disker til en enkelt logisk enhet. Med «logisk enhet» menes hva operativsystemet oppfatter RAIDet som. For operativsystemet, og dermed brukeren, kan det se ut som det eksisterer én enkelt harddisk på datamaskinen, mens det i virkeligheten kan være en veritabel skog av harddisker, hvor noen inneholder samme informasjonen og noen har spredd informasjon mellom dem, og alt dette styres av en RAID-kontroller, som fritar operativsystemet for å holde styr på dette.

Et antall tolkninger av RAID-standerden verserer, noe som gjør at det kan være vanskelig å holde rede på hva de forskjellige nivåene skal bety. I de senere år har også mange tolket I-en i akronymet til å stå for «Independent», altså uavhengig, noe som ikke helt er i tråd med den opprinnelige tanken med RAID.

[rediger] Standard RAID-nivåer

Et kort sammendrag av de aller vanligste nivåene:

RAID 0: Stripet sett
RAID 1: Speilet sett
RAID 5: Stripet sett med distribuert paritet

Vanlige nøstede RAID-nivåer:

RAID 01: Speilede striper
RAID 10: Stripede speil
RAID 30: En stripe over et sett RAID-systemer med paritet
RAID 100: En stripe av en stripe av speil

[rediger] RAID 0

Diagram av et RAID 0-sett.

RAID 0 (også kjent som et stripet sett) deler data jevnt over to eller flere disker uten paritetsinformasjon for redundans. Dette var ikke et av de originale RAID-nivåene, og er altså ikke redundant. Hensikten er å øke ytelsen, men det kan også være en måte å skape større logiske disker ut av flere mindre fysiske.

Et RAID 0 kan lages av disker av forskjellig størrelse, men bidraget fra hver enkelt disk er begrenset til størrelsen på den minste disken. For eksempel: Hvis en 600 GB disk stripes sammen med en 500 GB disk så er størrelsen på sette 1000 GB (500 GB + 500 GB, eller det dobbelte av den minste disken).

Ideell oppførsel for et RAID 0 vil være hvor I/O-operasjonene (altså lesing og skriving) deles opp i blokker av lik størrelse og spres jevnt utover begge diskene. RAID 0 med flere disker er mulig, men påliteligheten til settet er lik gjennomsnittlig pålitelighet til diskene delt på antall disker i settet. Dette vil si at påliteligheten er omtrent omvendt proposjonal med antall disker - et sett med to disker er altså halvparten så pålitelig som en enkelt disk. Grunnen til dette er at filsystemet er spredt over alle diskene. Hvis én disk feiler, så er dataene i hele settet i utgangspunktet tapt. Deler av dataene kan tenkelig hentes ut med spesialverktøy.

Blokkstørrelsen kan i teorien være så liten som en byte, men er nesten alltid en multippel av harddiskens sektorstørrelse på 512 bytes. Dette lar hver disk søke uavhengig når data skrives eller leses i en vilkårlig rekkefølge. Hvis sektoren er spredt jevnt utover så vil den oppfattede søketiden være noe mellom den raskest og seneste søketiden for alle diskene i settet. Dette er fordi alle diskene må lese sin del av dataene før I/O-operasjonene kan fullføres. Søketiden ligger vanligvis på litt mer enn det én enkelt disk ville ligge på, da rotasjonen til diskene er synkronisert. Overføringshastigheten til settet vil være den samlede overføringshastigheten til alle diskene, bare begrenset av RAID-kontrolleren.