Rød
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rød | |
Fargekoder | |
Hex triplett | #FF0000 |
RGB (r, g, b) |
(255, 0, 0) |
CMYK (c, m, y, k)N |
(0, 255, 255, 0) |
HSV (h, s, v) |
(0°, 100%, 100%) |
N: Normalisert til [ 0–255 ] |
Rød er en farge som inngår i fargespekteret. Grovt regnes den røde delen av spekteret fra 625 til 740 nanometer, og er dermed det det mest langbølgede lys menneskers øyne kan oppfatte.
Lys med bølgelengder lengre enn 730 nm er varmestråling, den er usynlig og kalles infrarød stråling. I regnbuen er rødt det ytterste av fargebåndene. I additiv fargesyntese er rød en av grunnfargene. Rød er derfor en av de fargene som danner fargepunktene i TV-skjermene. I subtraktiv fargesyntese dannes rød av magenta og gul. Komplementærfargen til rød er cyan (i dagligtale turkis eller blågrønn).
I estetikken regnes rød til de varme fargene.
[rediger] Bruk av rød
Da rød er blodets farge har ofte bruken av denne fargen blitt avledet av assosiasjoner med blod. Rød regnes som lidenskapens og kjælighetens farge, men blir også tilordnet aggresjon. Vanlige vendinger er å se rødt eller at noe virker som en rød klut - begrepet stammer fra tyrefektning, en blodig begivenhet. Fordi planeten Mars virker rød ble den tidlig tilordnet krigsguden.
[rediger] Signalfarge
Rød er en av de fargene som blir lettest registrert av øyet. Den blir derfor brukt som signalfarge med assosiasjoner som nød, fare, stopp eller forbud. Noen eksempler: Røde Kors, brannslukker, nødbremse, trafikkskilt, trafikklys.
[rediger] Politikk
Rød blir assosiert med kommunisme og sosialisme. Her er proletariatets blod symbolisert.