Råtten valgkrets
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Råtten valgkrets (eller lommevalgkrets, fordi den var «i lomma på» en person; engelsk rotten borough / pocket borough) refererer til visse korrupte valgkretser i England (før 1707), Storbritannia (1707-1801), kongeriket Irland (1541-1801) og Det forente kongerike Storbritannia og Irland (1801-1867). På grunn av disse valgkretsene størrelse og sammensetning var det svært enkelt for en person å kontrollere dem og dermed sikre seg en plass i parlamentet. Begrepet ble tatt i bruk i det 17. århundre. Gjennom reformloven av 1832 ble mange av dem fjernet, og de siste forsvant i 1867.
Enkelte skiller mellom en ekte råtten valgkrets, som hadde et absurd lavt antall stemmeberettigede, og en lommevalgkrets, som hadde få nok stemmeberettigede til at det var lett for en stor jordeier å kontrollere den.
Fordi valgkretsene ikke ble justert etterhvert som befolkningens størrelse og sammensetning endret seg, oppsto det en situasjon hvor noen parlamentsmedlemmer representerte noen ytterst få personer, mens større byer, som Manchester, ikke var representert i det hele tatt. Blant de verste eksemplene, notert i 1831 mens man arbeidet med reformloven, var:
- Old Sarum, Wiltshire - 11 stemmeberettigede
- Newtown, Isle of Wight - 23 stemmeberettigede
- Dunwich, Suffolk - 32 stemmeberettigede
- Plympton Earle, Devon - 40 stemmeberettigede
Hver av disse valgkretsene valgte to parlamentsmedlemmer - to personer var dermed valgt av et snitt på 5,5 velgere. På et tidspunkt var 293 av de totalt 405 parlamentsmedlemmene valgt av mindre enn 500 velgere.
Mange av de råtne valgkretsene ble kontrollert av adelige som ga dem til sine sønner, slik at sønnene satt i Underhuset mens de selv satt i Overhuset. Hertugen av Wellington var valgt av den råtne valgkretsen Trim i County Meath til det irske parlamentet før han ble adlet.
[rediger] Moderne bruk
I moderne britisk språkbruk kan råtten valgkrets vise til en valgkrets hvor en kandidat har en så overveldende majoritet at det i realiteten ikke er noen konkurranse. Dette brukes som et alternativ til den mer nøytrale betegelsen «sikkert sete» («safe seat»), og blir spesielt brukt når en person har sittet mange perioder, eller når et sete har gått i arv.
Det brukes også som referanse til korrupsjon i lokaladministrasjon, og det politiske satirebladet Private Eye har en fast spalte under tittelen «Rotten Borough» som ramser opp historier om det de anser som offentlig vanstyre.
