Predikat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Denne artikkelen omhandler det lingvistiske begrepet predikat. I tradisjonell grammatikk er et predikat en av de to hoveddelene i an setning (den andre hoveddelen er subjektet, som blir modifisert av predikatet). I moderne lingvistisk semantikk er et predikat et uttrykk som kan være sant om noe. Uttrykk som er gul er sanne om de tingene som er gule, og liker brokkoli er sant om de som liker brokkoli. Denne måten å definere predikater på er nært relatert til predikatslogikken, og vil inkludere flere uttrykk en den tradisjonelle defninisjonen, for eksempel vil substantiver og noen typer adjektiver telle som predikater ifølge den moderne definisjonen, men ikke ifølge den tradisjonelle.

Innhold 1 Predikat i tradisjonell grammatikk 2 Klasser av predikater 2.1 Carlson klasser 2.1.1 Stadiumpredikater 2.1.2 Individpredikater 2.1.3 Slagspredikater (kind-level predikat) 2.2 Guppepredikater vs. distributive predikater 2.3 Vendler klasser 2.3.1 Tilstander 2.3.2 Aktiviteter 2.3.3 Fullføringer (accomplishments) 2.3.4 Overkommelser (Achievements) 3 Referanser 4 Se også

[rediger] Predikat i tradisjonell grammatikk

I tradisjonell grammatikk er et predikat en av de to hoveddelene i en setning. Predikatet må inneholde et verb, og verbet vil kreve, tillate, eller utelukke andre setningsledd til/fra og gjøre predikatet fullstendig. Dette refereres ofte til som verbets valensog diskuteres nærmere i artikkelen om verb. I den første setningen nedenfor er objekt et (boka si) nødvendig for å utfylle predikatet. I resten av setningene er predikatene understreket, og setningsledd som kreves for å utfylle dem er satt i [hakeparenteser].

Jens glemte [boka si]. (objekt påkrevd)

Jens venter [på noen]. (adverbial påkrevd)

Jens ga [oss] [en gave]. (indirekte og direkte objekt påkrevd)

Hun traff [ham] (i parken). (objekt påkrevd og stedsadverbial tillatt)

Kopulaverbet være må til for å lage et predikat av ikke-verbale fraser, som substantivfraser og adjektivfraser. Når substantiv- og adjektivfraser brukes som predikater med kopula, kalles de predikative subjstantiv- og adjektivfraser.

Jens er en luring. (en luring er en predikativ substantivfrase)

Jens er veldig lur. (veldig lur er en predikativ adjektivfrase)

Predikatet sier noe om subjektet. Relasjonen mellom et subjekt og et predikat kalles ofte et neksus.

[rediger] Klasser av predikater

Predikater kan deles inn i forskjellige klasser etter forskjellige skillelinjer. Noen av de norske termene som brikes nedenfor er ikke veletablerte, men det finnes ofte ingen gode norske alternativer. De engelske (mer veletablerte) oversettelsene er gitt i parentes.

[rediger] Carlson klasser

Lingvisten Greg N. Carlson viste at predikater kan deles inn i følgende klasser, som har med hvordan et predikat relateres til subjektet.^[1] For videre diskusjon av skillet mellom individ- og stadiumpredikater, se Kratzer^[2] og Jäger.^[3]

[rediger] Stadiumpredikater

Et stadiumpredikat ("stage-level" predikat, ofte forkortet til "s-l predikat") er sant om et stadium av subjektet i tiden. Dersom Jens er sulten er dette en egenskap som varer en stund, og vanligvis ikke hele hans liv. Stadiumpredikater kan opptre i veldig mange grammatiske konstruksjoner, og er sannsynligvis det mest anvendelige av Carlson klassene.

[rediger] Individpredikater

Et individpredikat ("individual-level predikat," ofte forkortet til "i-l predikat") er sant om subjektet for hele dets eksistens. Desom Jens er smart er dette en egenskap ved ham uansett hvilket tidspunkt vi vurderer.

Individpredikater er mer begrenset enn stadiumpredikater med hensyn til hvilke grammatiske omgivelser de kan opptre i. Individpredikater er ugrammatiske i "presentasjonssetninger":

Grammatisk: Det er brannmenn tilgjengelig. (tilgjengelig er et stadiumpredikat)

Ugrammatisk: *Det er brannmenn selvoppofrende. (selvoppofrende er et individpredikat)

Stadiumpredikater kan modifiseres av måtesadverber og andre predikatsadverbialer. Individpredikater kan ikke bli modifisert på denne måten.

Grammatisk: Jens snakker fransk veldig høyt ute i gangen. (snakke fransk kan tolkes som et stadiumpredikat og tillater da adverbialene veldig høyt og ute i gangen)

Ugrammatisk: *Jens kan fransk veldig høyt ute i gangen. (kunne fransk er et individpredikat, og tillater derfor ikke adverbialene veldig høyt eller ute i gangen)

Når (verbet i et) et individpredikat blir bøyd i preteritum får vi noe som ofte kalles en livtidseffekt: Subjektet må antas å være dødt, eller ikke lenger eksisterende.

Jens var tilgjengelig. (stadiumpredikat ingen livstidseffekt)

Jens var selvoppofrende. (individpredikat livstidseffekt)

[rediger] Slagspredikater (kind-level predikat)

Et slagspredikat ("kind-level" predikat, noen ganger forkortet til "k-l predikat") sier noe om slag eller typer av ting, men kan ikke anvendes på individuelle medlemmer av dette slaget. Et eksempel på dette er er utdødd. Man kan ikke si om et individuelt dyr at det er "utdødd", bare om arten dette individet er et medlem av, som i det følgende eksemplet.

Mammutelefanten er utdødd.

Noen typer substantivfraser kan ikke fungere some subjektet til et slagspredikat. Egennavn kan det ikke, og heller ikke ubestemte substantivfraser i entall. Hvis substantivfrasen er bestemt, kan den være subjekt for et slagspredikat, og også hvis den er bøyd i flertall.

Ugrammatisk: *Dagros er utdødd.

Ugrammatisk: *En mammutelefant er utdødd.

Grammatisk: Mammutelefanten er utdødd.

Grammatisk: Mamutelefantene er utdødd.

Grammatisk: Mammutelefanter er udødd.

[rediger] Guppepredikater vs. distributive predikater

En annen inndeling av predikater har med hvordan de interagerer med flertallssubjekter. Gruppepredikater (eller kollektive predikater) krever flertallssubjekter, mens distributive predikater ikke gjør det. Eksempler på gruppepredikater er omringe huset og løfte pianoet sammen, elle møtes i skogen.

Grammatisk: Guttene omringet huset.

Grammatisk: Guttene løftet pianoet sammen.

Ugrammatisk: *Gutten omringet huset.

Ugrammatisk: *Gutten løftet pianoet sammen.

Substantivfraser som har et gruppesubstantiv som kjerne, kan fungere som subjekt for et gruppepredikat, selv når de er bøyd i entall. Eksempler på gruppsubstantiver er komité, flokk og gjeng.

Grammatisk: Komitéen løftet pianoet sammen'.

Noen kvantifiserte kvantifiserte substantivfraser kan kombineres med gruppepredikater, mens andre ikke kan det. Substantivfraser med determinanten alle kan, mens de med determinanten hver er ugrammatiske i slike setninger.

Grammatisk: Alle guttene møttes i skogen.

Ugrammatisk: *Hver gutt møttes i skogen.

[rediger] Vendler klasser

Filosofen Zeno Vendler klassifiserte verb etter deres aspektuelle egenskaper.^[4] Grovt sagt har de med hvordan verbene presenterer tidsforløpet til de hendelsene de refererer til. Etter arbeidene til den nederlandske lingvisten Henk Verkuyl er det allment anerkjent at Vendlers klassifisering bør anvendes på predikater snarere enn verb.^{[5] [6] [7]}Hvorvidt Vendler klassene er korrekte i sin originale form, er et kontroversielt tema, men de fleste semantikere er enige i at noe slikt som Vendler klassene er relevant. Vendler klasser er relaterte til begrepet telisitet.

[rediger] Tilstander

Et predikat er en tilstand ("state"), dersom det presenterer den "hendelsen" den refererer til som en statisk, uforanderlig masse. Slike predikater kan sies å være temporalt ubegrensede. En setning som Jens er syk sier ingenting om hvor lenge Jens er syk, eller når dene tilstanden satte inn. Eksempler på tilstandspredikater er er syk, kan fransk, sover og er sint.

I Engelsk kan vanligvis ikke tilstandspredikater bøyes i progressiv. Norsk har ikke noen progressiv bøyning, men vi har utrykk som "driver og", eller "holder på med å" har omtrent samme betydning og gir veldig like resultater.

Ugrammatisk:*Jens driver og er sint.

Ugrammatisk:* Jens driver og kan fransk.

Ugrammatisk:*Jens driver og er syk.

De kan opptre sammen med adverbialer som i en time, men ikke med på en time.

Grammatisk: Jens var syk i tre dager.

Ugrammatisk:* Jens var syk på tre dager.

[rediger] Aktiviteter

Aktivitetspredikater ligner på tilstandspredikater på den måten at de presenterer hendelser som "ubegrensede i tid". De skiller seg fra tilstandspredikater forde de involverer forandring. Eksempler på aktivitetspredikater er jogge, snorke høyt, falle gjennom luften, osv.

I Engelsk kan Aktiviteter bøyes i progressiv, og i norsk kan de dermed opptre sammen med "driver og."

Jens driver og snorker høyt.

Jens driver og faller gjennom luften.

De er som tilstandspredikater med hensyn til adverbialene i/på en time.

Grammatisk: Jens falt gjennom luften i en time.

Ugrammatisk: *Jens falt gjennom luften på en time.

[rediger] Fullføringer (accomplishments)

Fullføringspredikater involverer også forandring, men de presenterer hendelser som temporalt begrensede. De blir ofte "dekomponert" i to "endepunkter" og en "prosess". Eksempler er bygge et hus og løpe til butikken

I Engelsk kan også fullføringspredikater bøyes i progressiv, og i norsk kan de kombineres med "driver og."

Jens driver og bygger et hus.

De kan ikke kombineres med i en time, men de kan kombineres med på en time.

Jens løp til butikken på en time (Ugrammatisk: *i en time)

[rediger] Overkommelser (Achievements)

Overkommelsespredikater er som fullføringspredikater som mangler en prosess. De refererer til plutselig, eller punktmessig forandring. Eksempler er "nå toppen", "vinne konkurransen" eller "finne brillene sine".

[rediger] Referanser

1. ^ Carlson, Greg N. 1977. A unified analysis of the English bare plural. Linguistics and Philosophy,1:3, 413-458.
2. ^ Kratzer, Angelika. 1995. Stage Level and Individual Level Predicates," in G. Carlson &F.J. Pelletier (eds.): The Generic Book. Chicago (The University of Chicago Press).
3. ^ Jaeger, Gerhard. 2001. Topic-comment structure and the contrast between stage level and individual level predicates, Journal of Semantics 18(2), pp 83-126.
4. ^ Vendler, Zeno. 1967. Linguistics in Philosophy. Cornell University Press, Ithaca.
5. ^ Verkuyl, Henk. 1972. On the Compositional Nature of the Aspects. Foundations of Language Supplement Series, nr. 15. Dordrecht. 185 pages.
6. ^ Verkuyl, Henk. 1993. A Theory of Aspectuality. The Interaction between Temporal and Atemporal Structure.. CSIL 64. Cambridge University Press.
7. ^ Krifka, Manfred. 1989."Nominal Reference, Temporal Constitution and Quantification in Event Semantics". In R. Bartsch, J. van Benthem, P. von Emde Boas (eds.), Semantics and Contextual Expression, Dordrecht: Foris Publication.

[rediger] Se også

• subjekt
• substantiv
• verb
• telisitet