Prærierev
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Prærierev | |
|---|---|
 Prærierev (Vulpes velox) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Vulpes velox |
| Norsk(e) navn: | prærierev, swiftrev, sletterev og katterev |
| Hører til: | reveslekten, hundefamilien, hundelignende rovdyr |
| Rødlistestatus: | LC[1] <small(ver 3.1 (2001)) |
| Habitat: | prærie |
| Utbredelse: | Præriestatene i USA og Canada |
| Underarter: |
|
Prærierev (Vulpes velox) kalles også swiftrev, sletterev og katterev og tilhører reveslekten, som består av små rovdyr i hundefamilien.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Præriereven er blant de minste revene, med sin gjennomsnittsvekt på ca. 2,4 kg. Vekten spenner imidlertid i området 1,5-3 kg. Kroppslengden er ca. 40-55 cm, hodet inkludert. Halen måler ca. 22-35 cm og skulderhøyder ligger på ca. 18-35 cm. Den er svært hurtig og kan nå en toppfart på nærmere 60 km/t.
Vinterpelsen er gråsvart over ryggen og langs sidene, til mer gulrød nedover undersidene og lemmene. Undersiden er mer kremhvit i fargen. Sommerpelsen er kortere og er mer rødlige i toningen. Den har to sorte flekker på siden snuten og sort haletipp, noe som skiller den fra andre amerikanske rever, unntatt kitrev (Vulpes macrotis) som den ligner svært mye på. Disse revene ble faktisk skilt fra hverandre først i 1993, da en studie med såkalt mtDNA slo fast at de var distinkte arter.
[rediger] Utbredelse og habitat
Præriereven er utbredt vest i Nord-Amerika, fra Alberta og Saskatchewan i Canada i nord, til New Mexico og Texas i USA i sør.
Præriereven er først og fremst å finne på den gresskledte prærien i Nord-Amerika, der terrengent enten er slett eller svakt bølget. Den habiterer imidlertid også jordbruksarealer, som kornåkrer.
[rediger] Atferd, reproduksjon og matvaner
Den sosiale strukturer er typisk et avlende par og dere valper. Av og til kan familiegruppen bestå av inntil fem voksne dyr; et avlspar og deres medhjelpere. Den jakter alene og er typisk nattaktiv, men kanskje mest aktiv i grålysningen og skumringen. Territoriene er av svært variabel størresle, men dyret er ikke spesielt territorialt selv om det er registrert territorial atferd mellom dyr av samme kjønn, spesielt innenfor kjerneområdet.
Præriereven er primært monogam, men det har blitt registrert at en hann samme dag har blitt obersevert med to ulike tisper med valper. Paringstiden er avhengig av området, men skjer normalt på ettervinteren (fra desember til mars). Tispa går drektig i ca. 51 dgaer, hvortter hun føder et kull som består av 2,4-5,7 valper i snitt. Valpene fødes blinde og åpner øynene etter ca. 10-15 dager. De dier mora til de blir omkring 6-7 uker gamle. Begge foreldre deltar i valpestellet. Valpene blir sammen med foreldrene til de er omkring 4-6 måneder gamle. Præriereven tilhører de revene som er aller mest avhengig av hiet, både sommer og vinter.
Prærierever er opportunistiske sankere som spiser et stort utvalg av små pattedyr, men også fugler, insekter, platemateriale og kadavere. Viktig byttedyr i deler av utbredelsen er præriehund og jordekorn, men også andre gnagere bidrar til kostholdet.
[rediger] Underarter
En rekke underarter er beskrevet, men det er ikke internasjonal enighet omkring hva som er underarter og hva som må regnes som varieteter. Det er imidlertid fastslått at arten har stor variasjon innenfor sitt utbredelsesområde. De som nevnes nedenfor må derfor ikke forstås som endelige.
- V. v. velox, Sør-California
- V. v. arsipus
- V. v. devia
- V. v. hebes, nordlig prærierev
- V. v. macrotis, San Joaquin prærierev (også kjent som V. v. mutica)
- V. v. neomexicana
- V. v. nevadensis
- V. v. tenuirostris
- V. v. zinseri
[rediger] Referanser
- ^ Moehrenschlager, A. & Sovada, M. 2004. Vulpes velox. In: IUCN 2006. 2006 IUCN Red List of Threatened Species. Status pr. 29. november 2006
