Pierre Puvis de Chavannes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Pierre Puvis de Chavannes, (14. desember, 1824 – 24. oktober, 1898) var en fransk maler.

Han var født under navnet Pierre Cécile Puvis de Chavannes i Lyon, Rhônen, Frankrike.

I 1844 dro han til Paris, hvor han studerte under Eugène Delacroix og Thomas Couture. Det var ikke før flere år senere når guvernementet i Frankrike kjøpte en av hans arbeider, at hans anerkjennelse ble utbredt. Selv om han studerte med noen av romantikerne, er hans arbeider sett på som symbolistiske i natur, og han er kreditert fordi han influerte en hel generasjon. Til gjengjeld var en av hans protesjér Georges de Feure.

I Montmartre hadde han en affære med en av sine modeller, Suzanne Valadon, som skulle bli en av de ledende kvinnelige kunstnere på denne tiden.

Han er kjent for å male fresker, hvor flere av dem kan ses på Hôtel de Ville i Paris og Poitiers, Sorbonne, og Panthéon i Paris, såvel som i de forente stater på biblioteket i Boston, Massachusetts. Hans malerier på lerret finnes i mange amerikanske og europeiske gallerier. Noen av dem er:

Døden og Jomfruen
Drømmen
Den fattige fiskeren
Meditasjon
Maria Magdalena på St. Baume
Sankt Genoveva
Håpet

Han var presidenten og medgrunnleggeren i 1890 av Société Nationale des Beaux Arts. I henholdsvis Tyskland og Frankrike, var Ludwig von Hofmann og Auguste Rodin, kanskje de som hentet mest fra Puvis' arbeider.

Puvis de Chavannes-prisen (Prix Puvis de Chavannes)

Prix Puvis de Chavannes er tildelt fra 1926 av Société Nationale des Beaux Arts i Paris, og består i en retrospektiv utstilling av hovedarbeidene til den prisvinnende kunstneren. Under det 20. århundre, hadde denne utstillingen lokaler i Grand Palais, eller Musée d'Art Moderne.

De mest kjente malerne som er blitt tildelt prisen, er: 1941: Wilhem Van Hasselt, 1944: Jean Gabriel Domergue, 1952: Tristan Klingsor, 1955: Georges Delplanque, 1957: Albert Decaris, 1958: Jean Picard Le Doux, 1963: Maurice Boitel (Side dedikert til Maurice Boitels arbeider), 1966: Pierre Gaillardot, 1968: Pierre-Henry, 1969: Louis Vuillermoz, 1970: Daniel du Janerand, 1971: Jean-Pierre Alaux; 1975: Jean Monneret, 1987: André Hambourg.