Piero della Francesca
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Piero della Francesca (f. ca. 1420, d. 1492) var en italiensk maler som levde og virket i Arezzo og Sansepolcro i Toscana under renessansen.
Som kunstner er han særlig kjent for sine scener fra Jesu liv og død og sine portretter. I de religiøse motivene er han en foregangsmann for renessansens mer menneskelige gjengivelse av det hellige. Fresken Il Sogno di Costantino i San Francesco-kirken i Arezzo - med bl.a. Leggenda della vera croce - regnes som hovedverket hans. Han studerte under Domenico Veneziano i Firenze.
Han er videre kjent for sine teoretiske avhandlinger om perspektiv i billedkunsten. Hans De prospectiva pingendi ble ikke trykt i hans levetid, men eksisterte i avskrifter som med tiden kom inn i trykte avhandlinger om perspektiv, for eksempel Luca Paciolis De divina proportione fra 1509. Teorier om perspektiv i avbildning av en bygning eller et rom var kjent fra tidligere, men della Francesca behandler mer avanserte former - som menneskekroppen - perspektivisk.
[rediger] Kunstverk
- Jesu dåp, 1442
- Madonna della Misericordia, ca. 1445
- Kristi hudflettelse, ca. 1460
- Portrett av Sigismondo Malatesta
- Portrett av Federigo da Montefeltro og Battista Sforza, hertug og hertuginne av Urbino, ca. 1472
