Peter Lorenz
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Peter Lorenz (født 22. desember 1922 i Berlin, død 6. desember 1987 ebenda) var en tysk konservativ politiker (CDU).
Etter Abitur i 1941 fulgte tjeneste i riksarbeidstjenesten og avtjening av verneplikt. Etter krigen arbeidet han som saksbehandler hos Berlins magistrat, og fra 1947 som journalist. Han studerte jus ved Humboldt-universitetet og Freie Universität Berlin, og tok 1952 den første og 1956 den annen juridiske statseksamen. Deretter arbeidet han som advokat. Siden 1965 var han også notar.
Han var medlem av CDU siden 1946, og engasjerte seg i Junge Union, hvor han var formann for ungdomsorganisasjonen i Berlin fra 1946-1949 og igjen i 1953. Fra 1950 til 1953 var han også viseformann i Junge Union. Mellom 1969 og 1981 var han formann for CDU i Berlin. Han var innvalgt i bystatens parlament mellom 1954 og 1980, som han var visepresident for fra 1967 og president for fra 1975. Mellom 1976 og 1977 samt fra 1980 til sin død var han dessuten medlem av det tyske parlamentet. Mellom 1982 og 1987 var han parlamentarisk statssekretær for den tyske kansleren og fullmektig for den føderale regjeringen i Berlin.
I 1975 ble han bortført av medlemmer av «Bevegelsen 2. juni», med tilknytning til den venstreekstremistiske terrororganisasjonen RAF. Bortføringen skjedde tre dager før valget i Berlin, hvor han var CDUs kandidat til posten som regjerende borgermester (statsminister) i bystaten. Terroristene forlangte at deres meningsfeller Horst Mahler, Verena Becker, Gabriele Kröcher-Tiedemann, Ingrid Siepmann, Rolf Heißler og Rolf Pohle ble løslatt. Bortsett fra Mahler, som ikke ønsket å bli utvekslet, ble alle de fengslede terroristene fløyet til Aden i Jemen den 2. mars 1975. Deretter ble Lorenz sluppet fri av terroristene. Ved valget ble CDU med 43,9 % av stemmene for første gang største parti i bystaten, men den sittende borgermesteren Klaus Schütz, som ledet en koalisjon av SPD og FDP, ble sittende.
Peter Lorenz var gift og hadde to barn.
