Personvern
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold, og representerer ikke et globalt ståsted.Personvern er vern om det personlige individ, men kan inneha noe forskjellig betydning, avhengig av kontekst. To vanlige måter å betrakte begrepet på går ut på å se begrepet i en teknisk og en sosial kontekst. Det tekniske synspunktet går ut på å kontrollere informasjon om en selv og hva den brukes til. Den sosiale tolkningen handler om at alle har et behov for å være alene.
En teknisk definisjon på hva personvern innebærer, går ut på at personvern er et krav om selv å kontrollere når, hvordan og hvor mye informasjon om egen person som spres til andre parter.
I en sosial og mer generell kontekst, kan en si at personvern er retten til å ha en egen privat sfære der en kan være alene.
Personvern og ytringsfrihet står ofte i kontrast til hverandre.
[rediger] Personvern og lovgivning i Norge
Den viktigste loven om personvern er Personopplysningsloven av 14. april 2000. Det viktigste formålet med denne loven er å beskytte mot krenkelser av personvernet ved behandling av personopplysninger. Loven gjelder helt eller delvis elektronisk behandling av personopplysninger.
Loven gjelder også all publisering av personopplysninger på Internett.
Forhold til ytringsfrihet er tatt opp i den norske Personopplysningsloven, og det står annet
- § 7 - Forholdet til ytringsfriheten -at- For behandling av personopplysninger utelukkende for kunstneriske, litterære eller journalistiske, herunder opinionsdannende, formål gjelder bare bestemmelsene i §§ 13-15, § 26, §§ 36-41, jf. kapittel VIII.
Bestemmelsene i §§ 13-15, § 26 og §§ 36-41 gjelder henholdsvis sikkerhet og internkontrol ved lagring, reservasjon mot direkte markedsføring og fjernsynsovervåkning.
Veldig få som publiserer personopplysninger på internett, sett bort fra avisenes nettutgivelser, er klar over hvilke lover og regler som gjelder. Særlig er identifikasjon av personer et stort problem, både utilsiktet og tilsiktet. Eksempler på utilsiktet spredning av personopplysninger kan være gjennom familiens julebrev, onkels hjemmeside og lillebrors blog. Tilsiktet spredning kan ofte bære preg av personangrep, og forekommer i mange blogger og websider. Mange norske forfattere av slike artikler og tekster kaller seg journalister og påberoper seg ytringsfrihet, og blant annet overnevnte paragraf i Personopplysningsloven. Nå er det likevel slik at det etter rettspraksis stilles høye krav til slike identifiserbare personomtaler. Da særlig skal identifisering kunne begrunnes i et berettiget informasjonsbehov.
