Pergament
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pergament er et materiale som ble brukt til bøker og diplomer. Det ble laget av fint kalve-, geite- eller saueskinn. Vellum refererer spesifikt til kalveskinnspergament, som er den beste typen. Materialet ble ifølge Plinius den eldre først brukt i Pergamon under Eumenes I (263–241 f.Kr.) eller Eumenes II (197–160 f.Kr., og har sitt navn derfra.
Skinnet ble skrapt slik at det ble tynt nok til å kunne bindes inn i en bok. Pergament er et holdbart materiale, men det er sårbart for mugg og andre bakterier, samt for skadedyr. Riktig oppbevaring er derfor av stor betydning. Svært mange gamle bøker har således blitt ødelagt i biblioteker som har hatt fuktig luft eller ikke god nok kontroll med gnagere.
Selv om pergament ble tatt i bruk i antikken, var det i middelalderen materialet hadde sin gullalder. Det ble etterhvert erstattet av papir, som ble produsert i Europa fra det 11. århundre etter at maurerne hadde introdusert det i Andalusia. Det skulle enda gå en del tid før det gikk ut av bruk, spesielt til produksjon av praktverker. Med boktrykkerkunsten forsvant pergament nesten helt ut av bruk. Siden slutten av det 20. århundre tid har materialet igjen blitt tatt i bruk av en del kunstnere.
En spesiell type pergament er palimpsest, som er brukt pergament hvor skriften er skrapt bort slik at den kan brukes igjen. Ved hjelp av moderne hjelpemidler, som røntgen og infrarødt lys, har man kunnet lese den opprinnelige skriften, noe som har ført til at verker man trodde var tapt har blitt gjenfunnet.
