Patripassianisme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Patripassianisme (fra lat. pater, «fader» og passio, «lidelse») er et kristologisk uttrykk utviklet av Tertullian på 200-tallet.
I løpet av 200-tallet raste det blant de kristne lære strider om Treenigheten og relasjonene mellom de forskjellige personene i Treenigheten.
Patripassianismens tilhengere identifiserte Sønnen med Faderen. Dette betød, påpekte Tertullian, som var en av deres motstandere, at Faderen hadde lidt døden på korset sammen med Sønnen.