Pasvikelva
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Pasvikelva | |
| {{{kart}}} | |
| Lengde | 145 km |
| Samla fall | 118 m |
| Middelvannføring | 180 m³/s |
| Nedslagsfelt | 18 404 km² |
| Kilde | Innsjøen Enare |
| Utløp | Bøkfjorden |
| Renner gjennom | Sør-Varanger kommune, Finnland, Russland |
Pasvikelva (finsk Paatsjoki, russisk Патсойоки, Patsojoki, eller Паз, Paz, samisk Báhčeveaijohka) er ei elv i Finnmark. Den renner fra innsjøen Enare i Finland og munner ut i Bøkfjorden. Elva er 145 km lang, og 112 km av elva danner riksgrensen mellom Norge og Russland. Elva drenerer et nedbørsfelt på 18 404 km². Vassdraget regnes som det nest største i Norge etter Glomma, selv om storparten av nedbørsfeltet ligger i Finland.
I elven finnes det sik, abbor, gjedde, harr og ørret. Tidligere var Paskivelva ei god lakseelv, men det ble på 1960- og 1970-tallet bygget hele 7 vannkraftverk i elva, og laksen er nå forsvunnet.
Ettersom Pasvikelva er ei grenseelv mellom Norge og Russland, gjelder spesielle regler for ferdsel på elva. For å fiske i elva må du være norsk statsborger.
[rediger] Tømmer
Pasvikdalen er rik på furu av god kvalitet, Det ble drevet med tømmerfløting på elva i mellomkrigstiden. Pasvik-Timber hadde sagbruk på Jakobsnes ved utløpet av Pasvikelva. Der var det sysselsatt på det meste 250 mann. Dette sagbruket ble bombet av tyske bombefly i 1940, og ble aldri bygget opp igjen.
[rediger] Vannkraftverk
Det produseres 1,4 TWh vannkraft i vassdraget, nok til hele 55 000 husholdninger. Av dette utgjør den norske andelen 387 GWh, tilsvarende 15 000 husholdninger.
| Vannkraftverk | Byggeår | Middelproduksjon | Land |
|---|---|---|---|
| Kaitakoski | 1959 | 69 GWh | Russland |
| Jäniskoski | 1951 | 208 GWh | Russland |
| Rajakoski | 1956 | 228 GWh | Russland |
| Hestefoss | 1970 | 215 GWh | Russland |
| Skogfoss | 1964 | 258 GWh | Norge |
| Melkefoss | 1978 | 129 GWh | Norge |
| Boris Gleb | 1963 | 272 GWh | Russland |
