Pampasrev
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Pampasrev | |
|---|---|
| mangler bilde | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Pseudalopex gymnocercus |
| Norsk(e) navn: | pampasrev, azarasrev, pampasgrårev |
| Hører til: | søramerikanske rever, hundefamilien, hundelignende rovdyr |
| Rødlistestatus: | LC[1] (ver 3.1 (2001)) |
| Habitat: | pampas-ørken |
| Utbredelse: | det sørlige Sør-Amerika |
| Underarter: |
|
Pampasrev (Pseudalopex gymnocercus) kalles også azarasrev og pampasgrårev. Det er en art som hører til slekten av søramerikanske rever, som består av små rovdyr i hundefamilien.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Pampasrev er en mellomstor reveart som har en gråspettet gråsort pelsfarge. Undersiden er lysere. Hodet, nakken og de store ørene er ørdbrune. Den fremste delen av snutepartiet er sort (til munnvikene), noe som klart skiller den fra blant annet culpeo (Pseudalopex culpaeus). Hlen er lang og busket og har to sorte felter: På oversiden av haleroten og på haletippen. De nordligste populasjonene har sterkere farger enn i sørlige.
Pampasreven veier normalt 4,2-6,5 kg. Kroppslengden er i snitt ca. 62 cm, mens halen utgjør ca. 34 cm. Hannene er ca. 10% tyngre enn tispene.
[rediger] Utbredelse og habitat
Pampasreven finnes i Paraguay, Uruguay, det sørlige Brasil, østre Bolivia og nord for Rio Negro elven i Argentina.
Den trives på den gressrikt sletteland, kuppert terreng og små skoger på pampasen, vidder, årsrygger og åssider, og også i ørken. Helst i tilknytning til småelver og av og til også større skog.
[rediger] Atferd og matvaner
Pampasreven regnes som relativt solitær, unntatt i paringstiden og under valpestellet. Den er for det meste nattaktiv, men i områder der det ikke er mennesker kan den være aktiv hele døgnet. Pampasreven har også to distinkte atferdsmønstre som går igjen. Den er kjent for samle på objekter som synes helt unyttige for den, elsempelvis biter av klesestoffer og lær. Slikt har ofte blitt funnet i tilknytning til hiet. Om de blir skremt/forskrekket vil disse revene kaste seg ned på bakken og bli liggende helt stive med øynene lukket, helt de faren er over.
Pampasreven er alteter, men den spiser primært kjøtt. Omkring 75% av dietten utgjør omtrendt like deler av gnagere, haredyr og fugler. Den er også kkjent for å spise frosk og firfisler, samt frukt og annet plantemateriale. Nær mennesklige bosettinger hevdes det også at den tar hønsefugl.
[rediger] Reproduksjon og levetid
Pampasrever er monogame. De sees i parforhold kun under paringstiden, som varer fra juli til oktober. Begge foreldrene utfører valpepass. Tispen går drektig i ca. 55-60 dager, da hun føder et kull som vanligvis består av 3-5 valper. Når de fødes er valpene nærmest sorte, men etter hvert som de vokser endrer fargen seg. Hannen briger mat til hiet så lenge mora dier og valpene ikke kan følge med på jakt. De begynner å jakte sammen med foreldrene når de er omkring 2-3 måneder gamle. Det er imidlertid ikke kjent når de blir kjønnsmodne.
Det er ukjent hvor lenge denne reven lever i vill tilstand, men i fangenskap kan den leve til den blir 13-14 år gammel.
[rediger] Underarter
Det er beskrevet tre underarter, men ingen har internasjonal anerkjennelse. En av underartene opptrer med to ulike vitenskaplige navn.
- P. g. antiquus,
- P. g. gymnocerus,
- P. g. lordi (P. g. inca),
[rediger] Referanser
- ^ Jiménez, J.E., Lucherini, M. & Novaro, A.J. 2004. Pseudalopex griseus. In: IUCN 2006. «2006 IUCN Red List of Threatened Species». Status pr. 27. november 2006.
