Paal-André Grinderud
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Paal André Grinderud (født 20. desember 1962) er en norsk forfatter. Han er også en aktiv foredragsholder, og vier mye av sin tid til veldedig arbeid. Grinderud ble kjent i desember 1989, da han i et TV-program fortalte om sin oppvekst med en alkoholisert mor. Han framstår i dag som et «løvetannbarn» – en betegnelse på barn og unge som klarer seg gjennom oppveksten på tross av nesten umulige oppvekstforhold med for eksempel rus, vold, omsorgssvikt og seksuelt misbruk. Han har skrevet boken Alene – nå igjen (1992) om sin egen barndom.
I kjølvannet av boken og den store oppmerksomheten startet Grinderud Wanda-senteret i Drammen, som han selv ledet. Her kunne både barn av rusgiftbrukere, fagfolk og andre henvende seg for å få hjelp og støtte. I 1999 ble senteret i Drammen nedlagt, og i 2000 ble det gjenopprettet i Bodø. Som en videreføring av senteret har Grinderud opprettet PAG-stiftelsen i Øvre Eiker kommune. Stiftelsens målsetting er å bistå lokale krefter med råd, veiledning og økonomi til oppstart av lokale prosjekter for å hjelpe barn av rusmisbrukende foreldre. Hvert år gir PAG stiftelsen en pris til noen som har utmerket seg i sitt arbeid med barn av alkoholikere.
Som forfatter har Grinderud skrevet både sakprosa og skjønnlitteratur. Tidligere har han arbeidet som kokk.
[rediger] Bibliografi
- Alene – nå igjen (Gyldendal 1992)
- Den mystiske isbreen (Gyldendal 1994).
- En magentaturkis himmel – hyllest til hverdagsmennesket (Cappelen 2002)
- Aldri mer alene (Aschehoug 2004)
- Rose. En historie fra virkeligheten (Aschehoug 2005)
