Nummerplan
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nummerplan er en tilordning av serier av numre til et formål. Innen telebransjen er dette brukt slik at ruting av telefonnummer kan foretas effektivt.
Innhold |
[rediger] Introduksjon
På telenettet ble retningsnumre tidligere brukt slik at geografisk ruting av samtaler mellom telefonsentraler ble ekspedert raskest mulig. I Norge har man nå et hel-digitalt telenett som effektivt ruter samtaler mellom den som ringer og destinasjonen. Likevel kan man oftest kjenne igjen geografiske tilordninger gjennom de første sifrene i et telefonnummer. Dette gjelder ikke for mobiltelefoner, som tidligere hadde 9 som først siffer.
I dag er det ikke lenger mulig å si med sikkerhet hvor et telefonnummer har geografisk tilknytning, siden vi har «mobile fasttelefoner» som for eksempel levert av Telsys, Telenor eller andre leverandører av bredbåndstelefoni. Dette har skapt en del problemer for blant annet politi, brannvesen og andre nødtjenester. De vet ikke lenger med sikkerhet hvor samtalen kommer fra ved å se på nummeret. Ved sammenkobling av telefonkatalogen og GAB registeret som registrerer alle eiendommer og eiere, får AMKsentralene opp eiendommens plassering når noen ringer 113.
Mobiltelefoner har likevel oftest gjenkjennelige første sifre. Dette er viktig å være klar over siden det er ulike kostnader knyttet til å terminere samtaler mellom og innen ulike telenett.
[rediger] Eksempler
Post- og teletilsynet tilordner serier av numre i Norge. Nylig introduserte de serien 59 xx xx xx med formålet at maskinelle samtaler kan foretas. Dette gjelder for eksempel strømavlesing, der kontrollører tidligere dro ut og kontrollerte strømmålere.
Serien 85 0x xx xx ble i 1998 introdusert for softphone klienter og gitt til Telenor Nextel. Da kunne vanlige telefoner ringe opp et klientprogram på datamaskiner. Det var verdens første nummerplan som hadde et slikt formål.
[rediger] Problemstillinger
I EU er det kommet et direktiv som sier at brukere av et telefonnummer må ha bosted i landet som nummeret tilhører. Norge har som et av de første land innført dette direktivet. Dette gjorde blant annet at Skype måtte trekke sin «SkypeIn»-tjeneste som tilordnet et norsk telefonnummer til en hvilken som helst bruker av Skype.
De tradisjonelle teleselskapene har også bekymringer for hvordan slike nummerplaner benyttes, særlig med hensyn til terminering av samtaler og samtrafikkavtaler. Spesielt utviklingen innen mobiltelefoni, med støtte for wifi (Wireless LAN) eller Bluetooth, i tillegg til vanlig GSM- eller CDMA-nett gjør at tradisjonelle inntektsmodeller er i ferd med å endres. Blant annet er dette synlig med introduksjon av Skype på plattformer for mobiltelefoni. For nummerplaner vil dette si at verdien av disse er i ferd med å endre seg, siden de gis under konsesjonsvilkår og en del kostnader er knyttet til nummerplanen. De nyere telefonitjenestene over internett er fortsatt mye friere enn på de tradisjonelle telenettene.
I USA er det mye diskusjon om innføring av «tollmekanismer» for ulike typer datakommunikasjon som IP-telefoni, men også fra enkeltleverandører som for eksempel Google. Teleselskapene er oftest også leverandører av bredbånd til sine kunder, og kan oppleve datatrafikk som er i direkte konkurranse med tjenester på sine egne datanettverk og telenett.
