Novelletter (Kielland)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Novelletter er Alexander Kiellands debutverk fra 1879. En novellette kan hos Kielland dels bety en kort, poengtert prosatekst med de samme kjennetegn som novellen, dels en lengre fortelling i flere episoder.
Samlinga åpner med den spøkefulle «Haabet er lysegrønt», som handler om den unge festløven Hans og hans mer beskjedne fetter Ole, som begge har kasta sine øyne på distriktslegens datter. Begge er like sikre på at Hans vil gå av med seieren, men når det kommer til stykket, er det Ole hun velger å la følge seg hjem.
«Visne Blade» er en ekfrase over et maleri i en parisisk kunstsalong. Her skildrer Kielland med stor innlevelse et forhold som er gått i stykker.
I «Erotik og Idyl» merkes for første gang samfunnsrefseren Kielland. Det er en lengre fortelling om to unge som gifter seg med de aller største forventninger til ekteskapet, som de er blitt opplært til. Manglende opplæring i hva som fører til graviditet og barnefødsler fører dem imidlertid på få år inn i slit og fattigdom. De samme fruene som ved begynnelsen snakket om kjærlighetens høye idealer, trekker så den konklusjonen at de to har seg sjøl å takke for elendigheten, fordi de var uten de sjelelige forutsetninger for å virkeliggjøre den sanne kjærligheten.
«Balstemning» henter handlinga fra Paris, og inneholder et askepottmotiv. Men Askepotts lykke problematiseres; i et glimt kommer fortida tilbake, og hun ser hvordan havet av fattige folkemasser en dag kan reise seg og sluke den intetanende overklassen.
Novellen «En Middag» tematiserer generasjonsopprøret. Grossereren holder en tale for den hjemvendte sønnen, der han innrømmer ungdommen rett til å tenke nye tanker og bringe samfunnsutviklinga framover. Men når det kommer til stykket, viser det seg å være kun fraser, og han tar det ille opp når sønnen prøver å korrigere han i en politisk diskusjon. Den gamle adjunkten får i oppgave å roe ned sønnen. Adjunkten har sett den ene generasjonen av opprørsk ungdom etter den andre tilpasse seg og gå inn i rekkene, og konklusjonen er pessimistisk: ««Ja ja! det er altsammen godt nok. Men se kun til, jeg får dog Ret: han der bliver akkurat som vi Andre.» Og Adjunkten fik Ret.»
«To Venner» er en lengre fortelling om forholdet mellom to uadskillelige barndomsvenner som også følges ad gjennom yrkeslivet; den ene innadvendt og lite påakta, men dyktig i forretningslivet – den andre glad og utadvendt og alles yndling. Uten at noen av dem egentlig er klar over det, bygger det seg opp et skjult nag hos den ene. De drives fra hverandre, og det hele får en fatal utgang.
Novelletter avsluttes med den lange fortellinga «Slaget ved Waterloo», som i det ytre kan se ut som en spøk. Men samfunnsrefseren Kielland kommer til orde gjennom en kvinnelig biperson, som får helten til å avsløre sine holdninger til kvinnen. Avsløringen skjer med velkjent kiellandsk ironi: «Og deri maa dog Alle give Fætter Hans Ret, at skal en Kvinde kunde opfylde sin Opgave her i Livet (at være Hustru for en Mand), bør hun selvfølgeligt ikke have andre Kundskaber end dem, hendes Mand ønsker at hun skal have, eller selv vil bibringe hende.»
