Njåls saga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Utsnitt fra Njåls saga i Möðruvallabók (AM 132 fol.13r) omtrent år 1350.

Njåls saga, også kjent som Brennu-Njáls saga, eller kort for Njála, er en av de meste berømte islendingesagaer, og kanskje den som islendingene selv holder mest kjær.

Innhold

1 Bakgrunn
2 Handlingsgang
3 Se også
4 Eksterne lenker

[rediger] Bakgrunn

Njåls saga ble skrevet på slutten av 1200-tallet av en ukjent forfatter ved å sette sammen flere ulike, i utgangspunktet selvstendige sagaer som den eldre Njåls saga og den noe yngre Gunnars saga. Begge har siden gått tapt. Dagens Njåls saga er derfor komponert med biter som ikke alltid går like gått sammen i moderne litterær tankegang, slik som avsnittene om Gunnars ferder i viking og illgjerningsmannen Hrapp. Men til tross for sine mangler er Njåls saga likefullt en av de mest betydningsfulle i den norrøne sagalitteraturen. Det er på grunn av dens litterære kvaliteter som fortsatt griper leseren med sine karaktertegninger i skarpe, faste linjer og en skildring av medrivende liv, og til dels også dens rike historiske, kulturhistoriske og særskilt juridiske materiale.

Njåls saga beskriver utviklingen av en serie blodfeider. Den ukjente forfatteren er trolig en som bodde et sted på sørøstlige Island og fortjener sitt ry som en av de ypperste sagaskribenter. Bredden i emnet og dens referanser innenfor teksten tyder på en forfatter som var imponerende belest.

Bokens handling, til dels historiske, skjer mellom år 930 og 1020, og den dekker perioden når Island aksepterer kristendommen i år 1000 på Alltinget. Den omhandler også det store slaget ved Clontarf utenfor Dublin i 1014, skjønt ikke spesielt historisk etterrettelig, hvor irlenderne slår den norrøne maktfaktoren, men hvor Irlands overkonge Brian Buru dør.

Selv om boken i det store hele behandler faktiske historiske hendelser og referer til faktiske steder som fortsatt kan gjenfinnes på Island, er boken fortsatt et emne for forskerne hvor man skiller mellom de faktiske hendelser og de litterære. På den ene side er det en historisk roman som gir et fargerikt bilde av et arkaisk rettssystem. Det finnes spor av brenningen av Njåls familie. På den annen side gjør verkets litterære kvaliteter dens behandling av historiske hendelser som faktiske underordnet.

Njåls sagas rikdom og kompleksitet gjør det umulig å dekke annet enn linjene i dens handling, hvilket underslår forfatterens dyktighet i å utvikle karakterer, og hans sans for drama, humor og rom.

[rediger] Handlingsgang

Det første kapittelet dekker perioden fra trolovelsen mellom Hrut Herjolfsson og Unn til det vanskelige etterspillet av deres skilsmisse: Hrut kommer til Norge hvor han vinner heder ved det norske hoffet og i kamp, men blir omfavnet av den aldrende dronningmoren. På grunn av hennes forbannelse eller fortrollelse er han ikke i stand til å fullbyrde ekteskapet. Etter at Unn skiller seg fra ham beholder han medgiften ved å utfordre sin svigerfar til tvekamp. Selv om dette er innenfor islandsk lov utfordrer det rettferdighetssansen. Leseren blir introdusert til to hendeler som vil skje, - en mann som er klok i all andre hensender enn sine egne, og en årsak som over tid vil trykke og presse seg mot overflaten som geysir.

Det første kapittelet gir innsikt i Hruts sinn når han kommenter sin vakre niese: «Jeg vet ikke hvordan tyvøyne har kommet inn i familien». Sagaen fortsetter deretter med fokuset på hans niese Hallgjerd og hennes to ekteskap. Begge hennes ektemenn dør brutalt for øks på Hallgjerds vilje via hennes brutale fosterfar. Mens Hallgjerd har provosert fram det første mordet, gjorde hun det ikke ved det andre, men som er følgen av en uenighet mellom ektefellene. Det er Hrut som til tross for slektsbåndene hevner den døde ved å drepe Tjostolf.

Deretter blir Gunnar Hammundarsson fra Lidarende og Njål Torgeirsson introdusert. Gunnar er en mann av enestående fysiske kvaliteter og hvor Njål mangler dennes mandighet tar han igjen på sin klokskap. Disse motsatte menn er gode venner. Når Gunnar mener seg pliktig til å kreve Unns medgift fra Hrut gir Njål de råd om hvordan denne skal gå fram. Gunner begynner den juridiske prosessen i Hruts eget hus, men han følger Hruts tvilsomme eksempel når saken går for retten, og Hrut, som selv vant med trussel om vold, taper selv for det samme. Til tross for ydmykelsen ser han framtidige forbindelser med Gunnar.

Det skjer når Gunnar kommer tilbake fra det nordiske fastlandet og kommer til Alltinget hvor han møter Hallgjerd. Han blir forelsket i henne, og til tross for Hruts advarsel om Hallgjerds sanne karakter, blir Gunnar trolovet til henne.

Heller ikke vennen Njål er begeistret for forbindelsen, noe som viser seg å fortutseende når Hallgjerd og Njåls hustru Bergtora støter sammen. Hallgjerd sjarmerer et antall tvilsomme figurer til å drepe medlemmer av Njåls husholdning, men den opprørte Bergtora tar en blodig hevn. Etter drapene gjør ektemennene opp med bøter for drapene i henhold til disse status. Det femte offeret er Tord Freedmannsson, fosterfar til Njåls sønner. Thrain Sigfusson, Gunnars onkel og Hallgjerds svigersønn deltar i drapene. Når feiden ender og forlik er ordnet er Thrains tilstedeværelse fortsatt en uoppgjort sak som vil eksplodere senere.

Hallgjerd benytter så en av hennes tvilsomme følgesvenner til å bryte seg inn i hjemmet til mann som heter Otkel. Gunnar søker øyeblikkelig økonomisk forlik for skaden, men denne gangen blir det ikke akseptert. En rettssak blir startet mot ham som han med Njåls hjelp vinner, men i sakens etterspill når han samtaler med sin hustru om innbruddet kommer han til å slå henne over kinnet. Hallgjerd sier at det slaget skal han selv få kjenne senere.

Senere rir Otkel over Gunnar mens han er ute på åkeren og skader han lett, men sprer i ettertid ryktet at Gunnar gråt for såret. Gunnar kan leve med den skammen og drar ut med hjelp av sin bror Kolskegg og dreper Otkel og hans venner.

Under påtrykk fra Njål blir et nytt forlik arrangert, og Gunnars aktelse vokser, men Njål advarer ham om at dette kan bli begynnelsen til nye drap, spesielt om Gunnar dreper to mann fra samme ætt.

I hendelsene etter aksepterer Gunnar en utfordring til en hestekamp fra en mann ved navn Starkad. Underveis jukser Starkad og Gunnar er atter i stridigheter. Njål forsøker å mekle, men Torgeir Starkadsson nekter. Underveis på en reise blir Gunnar og hans to brødre overfalt av Starkad og hans allierte. Når kampen er over er de fjorten angriperne døde, men også Gunnars bror Hjort.

På siden av disse hendelsene er Unns sønn Mord Valdgardsson som på grunn av sjalusi hater Gunnar. Hvor ting kunne ha blitt bilag skaper han oppstandelser. Når han lærer at Njål har forutsett Gunnars død vil komme om han dreper to av samme ætt er han den som får i gang et nytt angrep på Gunnar av folk som er misfornøyd med forliket. Igjen slåss Gunnar med hell, men ulykkelig dreper han en andre mann fra samme ætt. I forliket som kommer blir Gunnar og hans bror Kolskegg dømt til å dra fra Island for tre år, eller være dømt fredløs hvor hvem som helst kan drepe ham uten at det er mord.

Gunnar gjør alle de forberedelser som skal til for å forlate hjemmet, men på veg vekk snubler hesten, han ser seg tilbake, innser at de grønne markene foran gården er et syn som er han kjærere enn noe annet, og han velger å ikke reise med broren. Han fortsetter som om ingenting har skjedd til tross for at han nå er fredløs, og motstanderne samler seg, Mord blant dem, for hevn. Gunnar forsvarer seg dyktig med buen inntil buestrengen ryker. Han ber Hallgjerd om at hun ofrer noe av håret slik at han kan tvinne en ny buestreng, men det er da hun minner ham på den ørefik han ga henne tidligere. Hver har sitt å bli husket for, slår Gunnar fast i vissheten om at det blir hans død.

Njåls sønn Skarphedin støtter siden Hogne Gunnarsson på noen hevntokt, men til sist blir det igjen forlik etter Gunnars død.

To seilaser tilbake fra Norge bringer endringer. Thrain Sigfusson kommer med den voldelige drapsmannen Hrapp, mens Njåls sønner kommer sammen med den edle Kari som blir gift med deres søster. I tillegg kommer sønnene også tilbake med klagemål på hvordan den svenske kongen har behandlet dem, og noe uforståelig anklager de Thrain for dette. Mens Njål sier at de er tåpelige å hevde dette råder ham dem likevel å framstille det som et spørsmål om ære. Thrain avviser forlik, og hans tilhengere, inkludert Hallgjerd i hennes siste tilstedværelse, fornærmer brødrene.

Den mest dramatiske hendelsen følger så. Njåls sønner med den harde Skarphedin i spissen, inkludert Kari, planlegger å overfalle Thrain og hans støttespillere. For å krysse elven må de over en isbro. Skarphedin går foran for sin brødre, hopper over elven og sklir nedover isen mot Thrain og når han passerer ham halshugger han Train i en og samme bevegelse. Deretter får de drept fire, inkludert Hrapp.

Thrains bror Kjetil er gift med Skarphedins søster, og Njål får igjen til et forlik. I ønsket om å fjerne alle grunner for strid tar Njål til seg Tharins sønn Hoskuld som sin fostersønn. Denne vokser opp hos Njål som blir svært glad i ham og favoriserer ham. Når han er fullvoksen gir Njål ham status som høvding og skaffer ham ei hendig kone, Hildegunn.

Her forteller sagaen om hvordan Island beslutter å frivillig akseptere kristendommen som offisiell religion i år 1000.

Mord Valgardsson oppdager at mens Hoskuld har blitt en suksessfull høvding har hans egen status minsket. Han forsøker deretter på sitt vanlige vis å vende sønnene til Njål mot Hoskuld. Sagaens tragedie er at de lar seg påvirke av hans hentydninger at de drar ut sammen med Mord og Kari og dreper Hoskuld mens han sår i åkeren. Som en figur sier: ”Hoskuld ble drept for mindre enn ingen grunn; all menn sørger ved hans død, men ingen mer enn Njål, hans fosterfar.”

Flokse, onkelen til Hoskulds hustru, starter en prosess mot drapsmennene og søker støtte hos mektige høvdinger. Han er under press fra Hildegunn til å akseptere ingenting mindre enn blodhevn. Njåls sønner må på Alltinget bønnfalle om hjelp, men Skarphedins trassige sinn ødelegger for dem. Gang på gang fornærmer han dem han søker hjelp og støtte hos.

Etter diverse legale skritt fram og tilbake blir det valgt voldgiftsmenn, inkludert Snorre som foreslår en ordning som er tre ganger større enn vanlig for Hoskulds død. Det er så mye at det kan kun bli betalt av voldgiftsmennene og andre på Alltinget som trår støttende til. Den store summen blir samlet og Njål legger selv en gave i form av en kostbar frakk. Frakken kan bæres av begge kjønn og betrakter den som en fornærmelse, noe som finner sitt klimaks i at ordningen bryter sammen.

Alle forbereder seg på å forlate Alltinget. Rundt hundre mann drar til Njåls hjem, Bergtorsknoll som kun er beskyttet av rundt tretti mann. En seier for Flose vil kunne komme med store kostnader, men Njål velger at de skal forsvare seg innefra huset, og de andre aksepterer dette, til tross for at de innser at det er dårlig trekk. De aksepterer at skjebnen vil renne sin veg. Både uskyldige og skyldige er fanget innenfor det brennende huset. Flose tillater at de uskyldige skal få slippe uskadde ut, men Njål, Bergtora og deres lille sønnsønn Tord velger å bli i huset og dø enn å leve videre med skammen. Helge blir drept i et forsøk på å slippe unna. Til slutt dør ti mennesker, unntatt Kari som slipper unna i skjul under røyken. Flose øyeblikkelig forstår at det er noen som ville være i stand til å hevne mordbrannen.

Ved Alltinget møtes to grupper. Det blir satt i gang juridiske handlinger mot mordbrennerne. Torhall, Njåls fostersønn har blitt lært opp av Njål til å kunne lovene, men han blir hindret av sine egne fysiske begrensninger. Akkurat som når forhandlingene holder på å bryte sammen griper han sitt spyd og begynner å slåss. Floses menn blir drevet tilbake inntil Snorre leder innblanding som skiller de stridende partene. I den forvirringen som hadde oppstått var flere menn blitt drept, inkludert Ljot, Floses svigerbror.

Ljots far, Hall fra Sida, drar fordel av våpenhvile til å be om en fredsavtale, en bevegelse som har blitt betraktet som resultatet av kristen tankegang, også ved at han ikke ber om kompensasjon for sin sønn. Mange blir beveget av dette, alle unntatt Kari og Njåls nevø Torgeir, aksepterer en avtale hvor bidrar til en kompensasjon for Ljot. De som hadde deltatt på mordbrannen ble sendt i eksil for tre år.

Før Sigfussønnene har nådd hjem blir de angrepet av Kari, og avslutningen av sagaen oppholder seg stort sett til den siste hevnen. Kari blir hjulpet av Torgeir og av en komisk skrytehals ved navn Bjørn. Kari forfølger mordbrennerne til Orknøyene og til Wales. Det mest dramatiske øyeblikket er når Kari bryter inn i Orknøyjarlens hall og dreper en som har løyet om det som skjedde da Njåls hus ble brent.

Etter pilegrimsreise til Roma kommer Flose tilbake til Island. Kari kommer også tilbake og skipet hans går på grunn utenfor Floses hjem. For å teste Floses edelhet går han til ham for hjelp og de går med på en endelig fredsavtale. Kari gifter seg med Hoskulds enke Hildegunn. Og med det har geysiren endelig stoppet sin utblåsning.