Multipleksing
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Innenfor telekommunikasjon, er multipleksing (MUX-ing) det å kombinere to eller flere informasjonskanaler i en felles transmisjonsmedium ved å bruke maskinvare kalt en multiplekser (eller MUX). Det motsatte av dette er kjent som invertert multipleksing.
George O. Squier (1863–1934) oppfant prinsippet i 1910 ved å bruke en bærefrekvens til å kombinere flere telefonsignaler i én telefonlinje.
I elektronisk kommunikasjon, er de to basisformene av multipleksing tidsdelt multipleksing (TDM)) og frekvensdelt multipleksing (FDM). Innenfor optisk kommunikasjon er analog FDM omtalt med det engelske betegnelsen wavelength division multiplexing (WDM).
Innenfor koding av videosignaler er multiplexing processen med å kombinere lyd og bilde i en signalstrøm. Det motsatte av dette, å lage to adskilte signalstrømmer, er kalt demultipleksing.
Innenfor spektroskopi er uttrykket brukt i en sammenheng til å indikere at et eksperiment er utført med en blanding av frekvenser på engang og at resultatet ble avdekket etter bruk av Fourier transformasjon.
[rediger] Referanser
- Federal Standard 1037C
