Moltke Moe
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ingebret Moltke Moe (født 1859, død 1913) var Nordens første professor i folkloristikk, og en høyt aktet altmuligmann i samtidens kulturliv. Han regnes også som samnorskens far.
Moe var det tredje av dikterpresten og eventyrsamleren Jørgen Moes fem barn, og vokste opp i et hjem med en stor samling litteratur. Han utviklet en stor interesse for viser, sagn og eventyr, og dro selv ut på innsamlingsferd da han var atten år gammel. Nitten år gammel fikk han stipend fra universitetet for å samle inn folketradisjoner i Telemark.
26 år gammel, 20. januar 1886, ble han tildelt tittelen «Professor i norsk Folkesprog med Forpliktelse til ogsaa at foredrage norsk Folketradition» - altså Nordens første professorat i folkloristikk. Professoratet ble senere gjort om til også å omfatte middelaldersk litteratur, og blant annet restituerte han etter et omfattende puslespill visjonsdiktet Draumkvedet. Han avgikk 8. juni 1899.
Moe drømte om at Norge skulle ha kun ett skriftspråk, en blanding av Ibsen og Bjørnsons riksmålslinje og Ivar Aasens arkaiske vestnorsk. Han betegnet denne blandingen som samnorsk.
Han etterlot seg en svært begrenset skriftlig egenproduksjon til tross for sitt åpenbare litterære talent. Han skal ha vært svært motvillig til å levere fra seg sine manuskripter til trykking. Det meste han produserte var populærvitenskapelige fremstillinger som ble trykket i ulike tidsskrifter.
