Militære grader i Norge
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Militære grader er en ranginndeling av uniformert militært personell. Den norske versjonen følger den vestlige tradisjonen.
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
Før enhetsbefal ble innført i Norge omkring 1930 (av ideologiske grunner, omtrent ingen andre land har fulgt Norge der) hadde man i Norge et system som ligner på det man har i nesten alle andre land med to separate karriereveier:
- som underoffiser som blir i det meste av karrieren som lagfører og nestkommanderende troppsbefal, og dermed er de som fører soldatene; og
- som offiser som er akademisk utdannet, og som tidligere kom fra overklassen, og som starter karrieren med noen år som troppssjef for å få litt praktisk erfaring, men som har fokus rettet mot kommando og stabsarbeid på høyere nivåer.
Bortsett fra i navnet er det i realiteten det Norge er på vei tilbake til nå, med avdelingsbefal som tilsvarer underoffiserer (men som ikke heter det). I Norge var det allikevel en forskjell; underoffiserer måtte ha utdannelse i form av underoffisersskolen som var omtrent den eneste gratisutdannelsen i Norge. Dette var svært viktig for utdanning i bygde-Norge, det er f.eks. påpekt at de fleste ordførere i årene etter at kommunene ble innført var underoffiserer som stort sett ble rekruttert fra det litt øvre bondeskikt. I Norge var underoffisersgradene (etter 1800) sersjant, furér og kommandersersjant. Alle kommandersersjanter med mer enn 5 års tjeneste i stillingen fikk forfremmelse til fanejunker (i infanteriet, i artilleriet het det stykkjunker, i kavaleriet standardjunker, i generalstaben stabsfanejunker). Gradene oversersjant og stabssersjant (og tilsvarende i luftforsvar og sjøforsvar) ble innført etter 2. verdenskrig da man hadde sett i praksis fra krigen at det var nødvendig med erfarne underoffiserer som ble værende på forholdsvis lavt kommandonivå, en lærdom som gikk i glemmeboken omkring 1970 men som nå er tatt frem igjen.
[rediger] Nåværende norske distinksjoner
- Soldatklassen: Grønn
- Offisersklassen: Blå
| Hæren | Luftforsvaret | Sjøforsvaret | NATO |
|---|---|---|---|
| Menig (dragon i Kavaleriet) | Flysoldat | Utskrevet menig | OR1 |
| Korporal | Korporal | Utskrevet ledende menig | OR4 |
| UB-Korporal | UB-Korporal | Kvartermester-aspirant | - |
| Sersjant | Sersjant | Kvartermester | OR5 |
| Fenrik | Fenrik | Fenrik | OF1 |
| Løytnant | Løytnant | Løytnant | OF1 |
| Kaptein (rittmester i Kavaleriet) | Kaptein | Kapteinløytnant | OF2 |
| Major | Major | Orlogskaptein | OF3 |
| Oberstløytnant | Oberstløytnant | Kommandørkaptein | OF4 |
| Oberst | Oberst | Kommandør | OF5 |
| Brigader | Brigader | Flaggkommandør | OF6 |
| Generalmajor | Generalmajor | Kontreadmiral | OF7 |
| Generalløytnant | Generalløytnant | Viseadmiral | OF8 |
| General | General | Admiral | OF9 |
Det grønne feltet dekker soldatklassen. Det blå feltet dekker offisersklassen. Offiserene er videre inndelt i kompanioffiserer (fenrik til kaptein), stabsoffiserer (major til brigader), foruten generaliteter. Fenrik het tidligere sekondløytnant, mens løytnant tidligere ble kalt premierløytnant. Tittelen brigader er uten tradisjon i det norske gradsystemet, og ble innført til erstatning for oberst I.
[rediger] Gradsmerker på uniformene
Se også commons:Norwegian_Army#Insignia
[rediger] Luftforsvaret
[rediger] Tidligere norske militære grader
De ulike underoffisertitlene er litt forvirrende da de også må sees i sammenheng med de forskjellige hærordninger og de ulike våpenarter.
- Hærordningen av 1889
- Hærordningen av 1909
- Hærordningen av 1911 som opprettet regimentene, også i de tre nordligste fylkene)
- Hærordningen av 1927 som tok vekk underoffiserskolene. Siste opptaksår for avsluttningskullet var 1927 og de ble uteksaminert i 1931.
[rediger] Tidligere norske militære grader etter 1930
- Oberst I (OF-6)
- Oberst II (OF-5)
- Kadettfenrik
- Vingkaptein
- Vingløytnant
- Stabssersjant
- Flaggkvartermester
- Oversersjant
- Vingsersjant
- Kvartermester I klasse
- Visekorporal (OR-3)
- Vingsoldat (OR-3)
- Menig i særklasse (OR-4)
[rediger] Tidligere norske militære grader før 1930
- Premierløytnant
- Sekondløytnant
- Stabsfanejunker
- Fanejunker
- Kommandersersjant
- Furer
- Standartjunker
