Melchior Ferdinand Joseph von Diepenbrock
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Melchior Ferdinand Joseph von Diepenbrock (født 6. januar 1798 i Bocholt i Westfalen i Tyskland, død 20. januar 1853 på Schloss Johannisberg (Østerriksk Schlesien) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var fyrsterkebiskop av Breslau 1845–1853.
Diepenbrock var sønn av en kammerherre. Han gikk på det franske Lyceum i Bonn og studerte fra 1818 teologi ved universitetene i Landshut, Mainz og Münster. 1823 ble han presteviet.
Senere ble han sekretær for Regensburg-biskopen Johann Michael Sailer. Takket være dennes innflytelse ble han kanonikus, dompredikant, og biskoppelig generalvikar. I 1845 ble han opphøyet i friherrestanden av den bayerske konge og ble samtidig biskop av Breslau.
19. mai 1848 ble han som representant for Oppeln innvalgt i den tyske nasjonalforsamlingen som møttes i Frankfurt, men trakk seg på grunn av sykdom fra parlamentet 29. august samme år. I 1849 ble han provisorisk utnevnt til apostolisk delegat for den preussiske armé, og 1850 ble han utnevnt til kardinal av pave Pius IX.
Diepenbrock skrev også religiøse dikt. Hans mest kjent verker er:
- Samlingen Geistlicher Blumenstrauß aus spanischen und deutschen Dichtergärten
- Erinnerungen an den jungen Grafen von Stolberg
- Heinrich Susos Leben und Schriften
- Predigten (Regensburg 1841 bis 1843)
