Mandarin (embedsmann)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En mandarin var en embedsmann i det keiserlige Kina. Begrepet stammer sannsynligvis fra det portugisiske ord mandarim, som betyr «minister» eller «rådgiver», og fra det eldre sanskrit-ordet mandari (kommandør) som ble benyttet som oversettelse av det kinesiske ordet guan (官). En alternativ teori er at ordet kommer fra det kinesiske uttrykk mandaren (满大人), som betyr en «mansju-øvrighetsperson».
Når mandarin også benyttes om den nordlige variant av muntlig kinesisk, skyldes det at embedsverket under Ming- og Qing-dynastiene brukte dette talemålet.
