Macbeth (skuespill)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Macbeth Orig. The Tragedy of Macbeth |
|
[[Bilde:|200px|Macbeth]] |
|
Forfatter: | William Shakespeare |
Sjanger: | Skuespill |
Utgitt: | 1606 |
Forlag: | Aschehoug forlag Oktober forlag |
Oversetter: | Morten Krogstad (1996) Edvard Hoem(1990) Med flere |
Sider: | 179 |
ISBN 8203200982 |
- For en artikkel om den historiske kongen, se Macbeth av Skottland
Macbeth (engelsk The Tragedy of Macbeth) er et tragisk skuespill av William Shakespeare, skrevet i 1606. Historien er lagt til Skottland og rundt slottet Cawdor. Skuespillet er Shakespeares korteste og en av hans mest populære skuespill.
Innhold |
[rediger] Om Macbeth
[rediger] Macbeth vs Kong Oidipus
Shakespeares «Macbeth» har ofte vært betegnet som motsetningen av Sofokles' «Kong Oidipus». I begge skuespillene er temaet skjebnen veldig sentrale, men budskapet knyttet til skjebnen skiller dem fra hverandre. I «Kong Oidipus» er budskapet at man ikke kan flykte fra din skjebne. Den er allerede bestemt og vil føre deg til å utføre skjebnen enten du liker det eller ikke. Mens i Macbeth er budskapet at det er du selv som bestemmer din skjebne gjennom dine valg for å oppnå din skjebne hvis du virkelig vil det. Men du må være klar over at det følger noen følger som kan slå tilbake på deg selv.
[rediger] Handling
Etter et slag mellom Skottland og Norge/Irland som førte til skottsk seier, blir generalen Macbeth (thane (jarl) av Glamis) utnevnt som «thane av Cawdor» for sin tapre innsatts under krigen som førte til at fienden hadde vunnet. Tidligere på dagen hadde Macbeth og hans venn Banquo møtt på tre hekser som fortalte tre spådommer om Macbeths fremtid. Den første spådommen var at han skulle bli «thane av Glamis» etter Sinels død. Den andre spådommen var at han også skulle bli «thane av Cawdor». Den tredje og siste spådommen var at Macbeth skulle en dag bli konge og far til konger, men aldri selv få sitte på tronen. Etter at to av tre spådommer gikk i oppfyllelse, begynte tanken å streife rundt i hodet på Macbeth som rask kastet fra seg disse tankene. Men han hadde fortalt om disse spådommene til sin kone, Lady Macbeth, som raskt begynte å bli maktsyk og manipulerer Macbeth til å gjennomføre den siste spådommen ved å drepe kongen av Skottland, Duncan. Da denne handlingen er gjort, begynner konsekvensene for Macbeth, hans kone, vennene hans og Skottlands folk.
[rediger] Tolkning
I Macbeth er det tre sentrale temaer som blir tatt opp. Temaene er maktgalskap, rettferdighet og skjebne. Maktgalskap kommer til uttrykk i skuespillet gjennom Macbeths syner av en flyvende dolk som peker og viser vei til kong Duncans seng på slottet Cawdor og at handling er henlagt til nattetid (Macbeth er ved siden av komedien En midtsommernattsdrøm det skuespillet der handlingen er henlagt til nattetid). Skuespillet skal først og fremst tolkes som en belærende stykke rettet mot de som vil ha eller har makt. Her viser Shakespeare hva som skjer hvis man misbruker sin makt og velger å følge sine ønsker fremfor de ønskene som er bestemt i felleskap. De to andre temaene kommer til uttrykk ved Macbeths halshugging og Lady Macbeths selvmord.
[rediger] I Norge
I Norge ble skuespillet utgitt første gang i 1855 i Johan Dahl oversettelse under tittelen «Macbeth : Tragedie ». Skuespillet har blitt både oversatt og gjendiktet flere ganger. Av de mest kjente er Aschehoug forlag sin utgave på bokmål som er gjendiktet av Morten Krogstad og Oktober forlag sin utgave på nynorsk gjendiktet av Edvard Hoem.
[rediger] Shakespeares kilder til Macbeth
- Sofokles: Kong Oidipus (427 f.Kr.).
- Niccolò Machiavelli: Fyrsten (1532).
- Raphael Holinshed: Holinshed's Chronicles of England, Scotland, and Ireland (1587), basert på Hector Boeces Scotorum Historiae (1527).
- Reginald Scot: Discovery of Witchcraft.
- Kong James I av Englands Daemonologie (1599).
- Desiderius Erasmus: Colloquia (1500).
- Witch of Endor, henter fra den jødiske bibelen.
[rediger] Roller
- Duncan, kongen av Skottland
- Donalbain, en av kongens sønner
- Malcolm, en av kongens sønner
- Macbeth, en general i kongens hær
- Banquo, en general i kongens hær
- Macduff, Thane (skotsk adelsmann)
- Lennox, Thane (skotsk adelsmann)
- Ross, Thane (skotsk adelsmann)
- Menteith, Thane (skotsk adelsmann)
- Angus, Thane (skotsk adelsmann)
- Caithness, Thane (skotsk adelsmann)
- Fleance, Banquos sønn
- Unge Siward, jarl av Northymberland - feltherre for de engelske styrker
- Lady Macbeth
- Lady Macduff
- Seyton, Macbeths våpendrager
- Gutt, Macduffs sønn
- Kaptein
- En portvakt
- En engelsk lege
- En skotsk lege
- Kammerfrue, Lady Macbeths
- En gammel mann
- Tre mordere, Banquos
- Mordere, Macduffs families
- En adelsmann
- En soldat
- Hekate, heksenes gudinne
- Første heks, synsk heks
- Andre heks, synsk heks
- Tredje heks, synsk heks
- Herrer, damer, offiserer, seilere, budbringere, tjenerskap
[rediger] Filmer (utvalg)
- Orson Welles: Macbeth (1948). Orson Welles som Macbeth.
- Roman Polanski: The Tragedy of Macbeth (1971). Jon Finch som Macbeth.