Ludovico Micara
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ludovico Micara O.F.M.Cap. (født 12. oktober 1775 i Frascati i Italia, død 24. mai 1847 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler.
Fordi han nektet å feire et Te Deum for en napoleonsk seier måtte han flykte fra Napoli der klosteret hans var, og ut på landet. Men han ble arrestert og fengslet. Han klarte å rømme, og gikk i dekning i Santa Severa. Etter Napoleons fall gikk han tilbake til ordenslivet.
Han ble tilknyttet Den romerske kurie, og ble kreert til kardinal in pectore i desember 1824 av pave Leo XII; publisert i mars 1826.
Han var prefekt for Kongregasjonen for ritene 1843–1844, og for Kongregasjonen for seremoniene 1844–1847.
Han deltok ved konklavet 1829 som valgte pave Pius VIII, ved konklavet 1830–1831 som valgte pave Gregor XVI, og ved konklavet 1846 som valgte pave Pius IX. Han ledet sistnevnte konklave.
| Forgjenger: Bartolomeo Pacca den eldre |
Dekanus for kardinalkollegiet |
Etterfølger: Vincenzo Macchi |
