Londons undergrunnsbane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Undergrunnsbanens logo, her på Westminster undergrunnsstasjon

Londons undergrunnsbane (London Underground, ofte kalt bare the Underground eller the Tube) er et kollektivtransporttilbud bestående av elektriske tog som kjører i tunneler under Londons sentrum og i dagen gjennom byens forsteder. Den første strekningen ble åpnet i 1863, noe som gjør dette til verdens eldste metrosystem.

Siden 2003 har undergrunnsbanen vært en del av Transport for London (TfL), som også har det overordnede ansvaret for koordinasjon og planlegging av byens bussruter, trikkelinjer, Docklands Light Railway, bussterminalen Victoria Coach Station, regulering av taxi-tjenester og et fåtall lokale jernbanelinjer i byen. Tidligere ble undergrunnsbanen drevet av London Transport.

Det er pr. februar 2005 274 åpne stasjoner, og mer enn 408 km skinnegang som er i bruk. Banen frakter omkring tre millioner passasjerer daglig; i årene 1999 og 2000 ble det gjort tilsammen 927 millioner reiser. I tillegg til de åpne stasjonene finnes flere eldre stasjoner som er nedlagt.

Charing Cross undergrunnsstasjon

Linjene er anlagt på to nivåer, noen rett under overflaten ("subsurface lines"), og noen dypt nede i bakken (de opprinnelige "tube lines"). De øverste har skinnegangen bare omkring 5 meter under overflaten, mens de dype ligger på 20 meter eller mer. De øvre tunnelene har samme standard som vanlige tog, mens de dype er svært smale og setter begrensninger på hva slags togmateriell som kan brukes. Begge typer har også trafikk i dagen, unntatt Victoria-linjen og Waterloo & City-linjen; førstnevnte har kun depotplass over bakken, mens sistnevnte er svært kort og bare kjører under bakken.

[rediger] Linjer

Tabellen beskriver hver enkelt linje, med fargen som brukes for å symbolisere linjen på kart over undergrunnen, datoen den først ble åpnet, type tunnel og lengde.

**Linjer i Londons undergrunnsbane**
Linjens navn	Kartfarge	Åpnet	Type tunnel	Lengde
Bakerloo-linjen	Brun	1906	Dyp tunnel	23 km
Central-linjen	Rød	1900	Dyp tunnel	74 km
Circle-linjen¹	Gul	1884	Grunn tunnel	22 km
District-linjen²	Grønn	1868	Grunn tunnel	64 km
East London-linjen³	Oransje	1869	Grunn tunnel	8 km
Hammersmith & City-linjen⁴	Rosa	1864	Grunn tunnel	14 km
Jubilee-linjen	Sølv	1979	Dyp tunnel	36 km
Metropolitan-linjen	Lilla	1863	Grunn tunnel	67 km
Northern-linjen⁵	Svart	1890	Dyp tunnel	58 km
Piccadilly-linjen	Mørk blå	1906	Dyp tunnel	71 km
Victoria-linjen	Lys blå	1969	Dyp tunnel	21 km
Waterloo & City-linjen⁶	Turkis	1898	Dyp tunnel	2 km
Circle-linjen fikk dette navnet i 1949. Den ble opprinnelig anlagt som en rute innenfor District- og Metropolitan-linjene. Het opprinnelig Metropolitan District Railway Var opprinnelig en egen bane drevet av flere selskaper. Tatt over av London Underground i 1948, men vanlige godstog brukte linjen inntil 1966. Ble i mange år regnet som en del av Metropolitan-linjen, og vist på kart med lilla og hvit stiplet linje. Den fikk status som egen linje i 1980-årene. Opprinnelig en del av Metropolitan-linjen; ble egen linje i 1990. Undergrunnens travleste linje, med to grener gjennom sentrum. Ble underlagt London Transport i 1994.

Piccadilly-linjen går til Heathrow flyplass. Den går betraktelig saktere enn Heathrow Express, men er samtidig svært mye billigere og derfor et populært framkomstmiddel til og fra flyplassen.

Undergrunnsbanen har overgang til Docklands Light Railway ved flere stasjoner, og med Tramlink ved Wimbledon undergrunnsstasjon. Den er også knyttet til de store jernbanestasjonene i London.

Mangelen på linjen sør for sentrum har blitt sagt å skyldes geologiske forhold, som gjør det svært dyrt å bygge ut banen i den retningen. Det skal også være meget vanskelig å anlegge tunneler under Themsen, men Northern-linjen går under elven. En nyere forklaring på mangelen er at da man gjorde de største arbeidene med banen var det sørlige London allerede godt forsynt med kollektivtransport av andre slag, og man valgte å ikke prioritere dette området.

[rediger] Utbygging

Den forholdsvis korte East London-linjen skal forlenges i tre retninger, og vil sannsynligvis forsvinne fra undergrunnsnettet og trafikkeres som en del av jernbanenettet fra 2010. Mer om dette under linjens hovedside.

Det foreligger også planer om å stenge nåværende Watford stasjon på Metropolitan-linjen og åpne en strekning fra Croxley til Watford Junction for overgang til jernbanenettet.

[rediger] Billettsystem

Undergrunnen er inndelt i de samme kollektivsonder som Transport for Londons bussnett. Sone 1 er er den indre bykjerne. Det meste av det indre London omfattes av sone 1 og 2, men noen deler ligger i sone 3. Sone 1 til 6 dekker hele Stor-London. Noen stasjoner ligger utenfor dette område, som Amersham og Chesham i Chiltern Hills. Disse er delt inn i sonene A, B, C og D.

Generelt gjelder at reisen er dyrere jo flere soner man reiser gjennom, men det er også slik at reiser gjennom sone 1 er dyrere enn reiser i ytre soner. De fleste av stasjonene hvor man kan skifte linje ligger i sone 1, og dette betyr at de fleste reiser av lik lengde koster det samme.

Det kan brukes enkeltbilletter, dagskort, tredagerskort, ukeskort, månedskort og årskort. I 2003 ble Oyster Card innført (med navn etter Jack Kerouac-sitatet «the world is your oyster», «verden er din østers»). Det er et smartkort hvor man kan fylle på kreditt, og som sveipes over en leser ved portene.

Billetter selges først og fremst i automater. De fleste automater tar internasjonale kredittkort, sedler og mynter. Nord-irske og skotske penger kan ikke brukes. De fleste av automatene gir tilbake vekslepenger, men noen er merket exact change only, «kun nøyaktig beløp». Det er bemanning på de fleste stasjoner deler av dagen. Periodekort fra undergrunnen kan også brukes på buss og tog innenfor de soner de dekker. Etter kl. 09.30 selges off-peak-dagskort, som gjelder til 04.30 neste dag. Disse er billigere enn kortene som gjelder i 24 timer og også dekker den verste rushtiden (peak) om morgenen.

Porter for billettkontroll

For å minske antallet snikere er det automatiske porter ved alle innganger og utganger fra plattformområdet. For at de skal åpne seg må man sette inn en gyldig billett. Ukes-, måneds- og årskort kommer i to deler, med et identitetskort og et kort som brukes i portene. For turister skaper det til stadighet problemer at man ikke er klar over at billetten må brukes også for å komme ut. Personalet kan låse opp for en, men dersom man ikke har gyldig billett på seg inntil man har forlatt risikerer man å bli ilagt bot, som kan innkreves på stedet. Billetten må også gjelde i den sonen man befinner seg i for at portene skal åpne seg.