Livorno

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Livorno er en italiensk by som er hovedstad i provinsen Livorno i Toscana. Byen har ca 170 000 innbyggere. Den har en havn ut mot Tyrrenhavet som er den tredje største på Italias vestkyst.

Innhold 1 Geografi 2 Historie 2.1 Livorno under Medici familien 2.2 Leggi Livornine

[rediger] Geografi

Livorno ligger på slettelandet ved kysten syd for elvemunningen til Arno. Byen ligger ca 20 km sydvest for Pisa. I nord og øst grenser kommunen Livorno mot Pisa og Collesalvetti. I syd finner vi kollene Colline livornesi og her går den lave kysten over i en klipperik kyst. Kommunen Rosignano Marittimo ligger her.

[rediger] Historie

Livorno begynnte som en liten fiskerlandsby på kysten ved Tyrrenhavet i en naturlig havn. Første gang Livorno nevnes i kilder er i 1017. I starten var fiskerlandsbyen en del av den maritime republikken Pisa og fungerte som en utpost i forsvaret av denne. Havnen ble viktiger etterhvert som avleiringer gjorde Pisas egen havn mindre egnet. Krig ødela landsbyen flere ganger. I 1284 var det den maritime republikken Genova som beseiret Pisa i slaget ved Meloria rett utenfor Livorno.

I 1405 solgte franskekongen Pisa til Firenze, men beholdt Livorno for så i 1407 å selge den til Genova. I 1421 solgte Genova i sin tur området til Firenze.

[rediger] Livorno under Medici familien

Firenze hadde med dette skaffet seg en viktig adgang til havet. Dette ledet til at de bygget ut havnen i Livorno. Mellom 1518 og 1534 bygget de ut havnebassenget Darsena Vecchia og festningen Fortezza Vecchia. Det var et medlem av Medici familien, kardinal Giulio de Medici (som senere ble pave), som satte dette igang etter planer av Antonio da Sangallo.

Livorno forble et lite sted, med bare 749 innbyggere i 1551. Kystregionen i den nordlige delen av Maremma var lite beboelig med sumpområder som var malariaplaget.

Under storhertugene Cosimo den første og Francesco den første ble den utviklet som en ideell by. Oppdraget med planlegging gikk til to av tidens mest kjente arkitekter - Bernardo Buontalenti og Alessandro Pieroni. Det ble anlagt en sekskantet bymur med vollgrav utenfor. Innenfor murene ble gatene anlagt i et regulært rutemønster. Sumpdistriktene ble tørrlagt, og en kanal bygget mellom Livorno og Pisa. Det var behov for å beskytte seg mot pirater langs kysten, og Livorno ble base for flåten.

[rediger] Leggi Livornine

I 1597 ble Francesco den førstes bror Ferdinando den første storhertug. Han gjorde Livorno til et fristed. Mellom 1590 og 1603 ble Leggi Livornine introdusert. Denne konstitusjonen ga immunitet, privilegier og frihet til handelsfolk. Den garanterte dem dessuten trosfrihet. Denne toleransen ledet til at Livorno ble en kosmopolitisk og multireligiøs by. De forskjellige gruppene eller Nazioni som de ble kalt hadde egne samlingssteder sine religioner, og de organiserte seg for å ivareta sine interesser. Jødene var ikke som andre steder i Europa tvunget til å holde seg i egne gettoer.

Disse frihetslovene var gyldige i byen Pisa og i territoriet til Livorno.

Når den siste av Mediciene (Giovanni Gastone eller Gian Gastone) døde i 1737, hadde Livorno vokst til mer enn 30 000 innbyggere. Fra tidlig på 1600-tallet hadde Livorno hatt bystatus. Etter Mediciene overtok Lorena familien den ledende posisjon.