Litium
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Litium | |
 |
|
| Litiums plass i periodesystemet | |
| Basisdata | |
| Navn | Litium |
| Symbol | Li |
| Atomnummer | 3 |
| Utseende | sølvhvitt/sølvgrått |
| Plass i periodesystemet | |
| Gruppe | 1 |
| Periode | 2 |
| Blokk | s |
| Kjemisk serie | alkalimetaller |
| Atomegenskaper | |
| Atomvekt | 6,941 u |
| Empirisk atomradius | 145 pm |
| Kalkulert atomradius | 167 pm |
| Kovalent atomradius | 134 pm |
| van der Waal-radius | 182 pm |
| Elektronkonfigurasjon | [He]2s1 |
| Elektroner per energinivå | 2, 1 |
| Oksidasjonstilstander | 1 |
| Krystallstruktur | romsentrert kubisk |
| Fysiske egenskaper | |
| Stofftilstand | fast |
| Smeltepunkt | 180,54 °C |
| Kokepunkt | 1342 °C |
| Molart volum | 1,302·10-5 m3/mol |
| Tetthet | 535 g/dm3 |
| Hardhet | MV |
| Kritisk temperatur | 2950 °C |
| Kritisk trykk | MV |
| Kritisk tetthet | MV |
| Fordampningsvarme | 145,92 kJ/mol |
| Smeltevarme | 3 kJ/mol |
| Damptrykk | 1,63·10-8 Pa ved 453,7 K |
| Lydfart | 6000 m/s ved 293,15 K |
| Diverse | |
| Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 0,98 |
| Spesifikk varmekapasitet | 3582 J/(kg·K) |
| Elektrisk ledningsevne | 10,8·106 S/m |
| Termisk ledningsevne | 84,7 W/(m·K) |
| Første ionisasjonspotensiale | 520,2 kJ/mol |
| Andre ionisasjonspotensiale | 7298,1 kJ/mol |
| Tredje ionisasjonspotensiale | 11815,0 kJ/mol |
| SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn. | |
Grunnstoffet Litium med atomnummer 3 ble oppdaget av Johann Arfvedson i 1817 i Sverige. Grunnstoffet har navnet sitt fra gresk, lithos, som betyr stein.
Innhold |
[rediger] Bruksområder
[rediger] Annet
[rediger] Medisinsk bruk
Litiumsalt brukes blant annet som forebyggende/terapeutisk medisin (f.eks. Lithionit© ved bipolar lidelse (tidligere manisk-depressiv lidelse). Det er liten forskjell mellom mengden litium som trengs for å få effekt og den mengden som vil gi forgiftningssymptomer (ikke det samme som bivirkninger). Derfor må serumlitium måles ofte i starten av behandlingen for å finne korrekt dosering. Ved stabilt nivå tar man ikke prøver like hyppig, men det anbefales 1 gang hver 2. eller 3. måned. Ved mistanke om forgiftning må prøve alltid tas.
Denne kjemirelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.Mal:Medisin
