Linux

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Linux er kjernen i en rekke frie, UNIX-liknende operativsystemer som kalles «GNU/Linux» eller bare «Linux», og brukes hovedsakelig til å kjøre en PC eller server på linje med operativsystemene Windows og Mac OS. Linuxkjernen er skrevet av finnen Linus Torvalds med hjelp av hundrevis av frivillige bidragsytere over hele verden, og brukes som regel sammen med frie programmer utviklet under GNU-prosjektet.

Navnet Linux brukes ofte om hele operativsystemet, inkludert biblioteker og programmer fra GNU-prosjektet, og andre programmer som er lagd for Linux. Siden programvare fra GNU-prosjektet er så sentral, mener mange at et system basert på Linux-kjernen og sentral programvare fra GNU-prosjektet bør kalles GNU/Linux.

Maskoten til Linux er pingvinen Tux, som så dagens lys i 1996. Det er usikkert hva navnet står for. Enten er det Torvalds Unix, ellers så kommer fra det engelske ordet tuxedo (smoking), da det ser ut som om pingviner har på seg smoking.

Innhold 1 Bruksområder 1.1 På personlige datamaskiner 1.2 På tjenere 2 Distribusjoner 3 Fordeler og ulemper med Linux 3.1 Fordeler 3.2 Ulemper 4 Navnestriden 5 Brukerstøtte 6 Windows-programmer under Linux 7 Historien bak 8 Eksterne lenker

[rediger] Bruksområder

[rediger] På personlige datamaskiner

Linux brukes på stadig flere personlige datamaskiner, men har fortsatt mindre enn 10% av markedet, som forhåndsinstallert system rundt 2,5%, dvs. de fleste linuxbrukere installerer systemet selv. Mange har sett det som et problem at det er vanskelig å kjøre programmer laget for Windows, men i mange tilfeller er dette mulig ved hjelp av programvare som enten fungerer som emulator eller som oversetter Windows-kommandoer til Linux-kommandoer. Et annet problem er drivere til maskinvare, som for den jevne bruker kan være vanskelig å få tak i. Mange er skeptiske til at man trenger en del datakunnskaper for å kjøre Linux, men nye distribusjoner har egentlig gjort det like enkelt å installere og kjøre Linux som andre operativsystemer.

Omtrent alt som lages av fri programvare lages enten spesifikt til Linux og liknende slektninger eller i egne versjoner til Linux, eventuelt platformuavhengig. Det finnes programmer til Linux, med åpen kildekode, som kan gjøre stort sett alt man kan gjøre med Windows og Mac OS. Det finnes kontorpakker (OpenOffice.org og KOffice. OpenOffice.org kjører for øvrig på de aller fleste operativsystemer), bilderedigeringsprogrammer (GIMP), nettlesere (Konqueror, Firefox), e-postlesere (Thunderbird, Kmail) og mye annet. Alle de nevnte programmene er fri programvare.

Linux er også veldig populært blant de som lager skript eller driver med programmering. En grunn til det, er at det i mange GNU/Linux-distribusjoner er enkelt og raskt å installere alt som trenges for å kunne kjøre en lokal testtjener, hvor de kan teste det de lager før det distributerer det, og også svært lett å kunne kompilere programmer man utvikler i C/C++ fordi de aller fleste GNU/Linux-distribusjoner i utgangspunktet har alt man trenger.

[rediger] På tjenere

Linux har oppnådd størst popularitet som et tjeneroperativsystem, blant annet kjører de fleste vevtjenere Linux med Apache, eventuelt også PHP og MySQL. Denne kombinasjonen av programvare kalles LAMP, og tilbys hos alle store netthotellfirmaer. Red Hat er godt etablert som tjeneroperativsystem, og brukes mye i bedrifter. Også Debian og SUSE er store og anerkjente konkurrenter.

[rediger] Distribusjoner

Utdypende artikkel: Linuxdistribusjoner

Et GNU/Linux-system består av svært mange programmer – flere tusen. Å laste ned hver enkelt programvarekomponent og sette disse sammen til et operativsystem er en svært omstendelig og tidkrevende prosess. En distribusjon er en samling av slik programvare i tillegg til selve Linux-kjernen.

De ulike distribusjonene har ulik fokus; noen er spesielt tilpasset bruk på tjenermaskiner, mens andre er retta mot hjemmebrukere. Noen inkluderer bare det aller viktigste man trenger for å komme i gang, mens andre inneholder et rikt utvalg av programvare. Brukervennlighet varierer også mye; i utgangspunktet er Linux brukervennlig for folk som interesserer seg for det, «nerdevennlig», men de ulike distribusjonene, særlig de største, prøver i forskjellig grad å tilpasse det til andre brukergrupper, for eksempel kontormennesker, barn og de som er vant til Windows.

De fleste distribusjonene er tilgjengelig gratis, da mesteparten av programvaren som er inkludert er lisensiert under GNU GPL, BSD, eller andre åpne lisenser som gjør at kildekode er fritt tilgjengelig.

For å forhindre at de forskjellige distribusjonene fjerner seg fra hverandre i løpet av utviklingen har Free Standards Group blitt opprettet. Denne organisasjonen definerer en felles standard for alle distribusjonene, Linux Standard Base (LSB). LSB blir støttet blant annet av Red Hat, Novell (SUSE), Debian og Asianux.

[rediger] Fordeler og ulemper med Linux

[rediger] Fordeler

Linux er fri programvare, som i den norske betydningen av ordet fri. Det innebærer frihet til å kopiere, modifisere og distribuere, men ikke nødvendigvis at det er gratis å kjøpe det. Det er en vanlig misforståelse at GNU/Linux alltid er gratis. Det kommer kanskje av at «free software» kan bety «gratis programvare» på engelsk. I engelske artikler legges det stadig vekt på «Linux is free as in free speech – not as in free beer», et utrykk som ikke er direkte oversettbart til norsk. Det at GNU/Linux som regel er gratis, er på ingen måte den største fordelen.

• Linux er et fritt operativsystem. Det vil si at du som bruker har full bruksrett til all programvaren, og du har tilgang til kildekoden. Du kan dermed gjøre akkurat hva du vil, og du kan tilpasse og forbedre programvaren, dersom du har behov og kompetanse til det. I proprietære operativsystemer er du avhengig av at en tredjepartsleverandør fikser feilene. Dette gjelder ikke for alle distribusjoner, deriblant Red Hat og Linspire, som verken er gratis eller åpen.

• Linux er gratis eller svært billig. Med Linux-systemer sparer du mye penger på lisenskostnader, selv om lisenskostnader ofte er den minste utgiftsposten i store systemer. Også med Linux vil du ofte trenge brukerstøtte og kompetente driftsfolk. Flere uavhengige rapporter viser i de aller fleste tilfeller at Linux er billigere på alle tre enn de fleste konkurrenter – da i hovedsak Windows. Se også eget avsnitt under om brukerstøtte, da spesielt gratisalternativer.

• Svært mye fri programvare er tilgjengelig. I en stor Linux-distribusjon får du med flere tusen programmer, blant annet kontorprogramvare, bilderedigeringsprogrammer, databasetjenere, og mye annen programvare man ellers må kjøpe fra tredjepartsleverandører. Mange av programmene er skrevet eller forbedret av forskere rundt om i verden, som er Linux- og fri informasjonsflyt-entusiaster. Med Linux er det som regel helt lovlig å kopiere programvare, om programvaren også er fri, noe den som regel er.

• Svært få virus og et generelt mer sikkert system. En typisk Linux-distribusjon kommer med svært få eller ingen programmer kjørende som standard, og med en streng brannmur – det vil si at det er svært mye mindre, kanskje til og med ingen, sjanse for å bli angrepet av ormer eller å bli infisert av virus. På den annen side har selvfølgelig Linux-systemer, i likhet med alt annet, også feil, og Linux-systemer må også holdes oppdatert. De færreste distribusjoner har kjente sikkerhetsfeil i offisielle versjoner av programvaren, og de aller fleste sikkerhetsfeil kommer fra eksternt lagde programvarebibliotek, heller enn interne feil.

• Ingen spionprogramvare – det vil si skjult programvare som følger med annen programvare for å for eksempel vise deg reklame. Med åpen programvare er slikt bortimot umulig å gjemme, da alt fra titalls til titusenvis av utviklere har muligheten til å se gjennom og godkjenne kildekoden.

• Linux er en glimrende plattform for programvareutvikling. Utviklingsverktøyene som brukes for å utvikle Linux er fritt tilgjengelige, og de fleste følger med distribusjonen.

• Glimrende kompabilitet med Unix-varianter. Kommandoene i Linux og Unix er svært like, og begge bruker ofte de samme åpne standardene, som for eksempel NFS. Linux bruker også Unix-skall, så hvis man kan Unix, kan en lett lære seg Linux. Selv om programvare til Windows er kompatibel med de fleste formatene som har blitt brukt til i dag, kommer Linux til å være kompatibel med framtidens åpne formater.

• Med Linux kan du gi gammel maskinvare et nytt liv. Gamle maskiner kan for eksempel brukes som brannmurer, tynnklienter (se for øvrig Skolelinux) eller som lekemaskiner for å lære seg noe nytt. Dette fordi Linux er et svært raskt og effektivt operativsystem, og det er mulig å tilpasse installasjonen slik at du unngår overflødige eller unødvendig tunge programmer. De grunnleggende funksjonene bruker verken mye minne eller prosessorkraft som standard. Til sammenligning trenger Windows XP 128 megabyte RAM for å kjøre, mens Linux-distribusjonen Ubuntulite kan kjøres med bare 32 megabyte RAM.

• Valgfrihet. GNU/Linux er svært konfigurérbart, og brukeren kan i stor grad tilpasse systemet slik den ønsker, slik at man slipper å installere unødvendig programvare. Man kan på en eldre datamaskin eksempelsvis installere en «lett» og lite ressurskrevende vindusbehandler. Om man setter opp en tjener kan man la være å installere vindusbehandler, da man ikke har bruk for den. De fleste vindusbehandlere gir i tillegg nærmest ubegrensede muligheter for å konfigurere skrivebordsmiljøet og tilpasse den brukerens behov i langt større grad enn f.eks. Windows.

[rediger] Ulemper

• Linux er annerledes enn dagens dominerende operativsystem, og de brukerne som fra før er vant til andre system må lære seg et nytt. På en annen side er dette noe som gjelder alt – også når man for eksempel skal gå fra Linux til et annet system. En undersøkelse viser at barn som aldri har brukt noe konkurrerende operativsystem ikke har noen problemer med å bruke Linux. For øvrig bygges mange Linux-distrubusjoner på å være lette og brukervennlige, og ofte mindre ulik XP. Se for eksempel Mandriva, SUSE og Fedora Core.

• Svært få har kompetanse på Linux, relativt sett. Det finnes imidelertid mange LUGer, som gjør det mulig å finne kompetente brukere nær deg.

• Bruk av kommandolinja er noe mange nye brukere frykter. På en annen side vil de som lærer seg å bruke den elske den, fordi den gir brukeren ubegrenset mulighet til å utføre de oppgavene vedkommende ønsker. Til de fleste vanlige bruksområder er grafiske verktøy utviklet, så man behøver ikke å røre kommandolinja.

• Varierende kvalitet på dokumentasjon og også på en del av programvaren som er tilgjengelig. Selv om programvaren ofte fungerer tilfredsstillende er den ikke nødvendigvis like «polert» som lukket programvare ofte vil være. Dette blir gjort godt igjen av at mye av programvaren er under kontinuerlig utvikling, noe som fører til at feil og mangler raskt blir rettet på.

• Inkompatibilitet. Mange bedrifter, organisasjoner og offentlige instanser bruker lukkede, proprietære formater, og slike er derfor på mange områder blitt standarder, også på tvers av instansene. Dette er mest av gammel vane. Et eksempel er Microsofts .doc-format for tekstdokumenter. Programmene som bruker de lukkede formatene lages som regel ikke til GNU/Linux, og det er vanskelig å lage fri programvare som støtter disse formatene. På den måten har mange «låst seg inne» med formater som ikke kan brukes på GNU/Linux.

• Tilgang på tredjeparts programvare. Det finnes langt større utvalg av kommersiell programvare til Windows enn til Linux. Dette gjelder både for programvare for bestemte arbeidsoppgaver og underholdning.

[rediger] Navnestriden

Rent teknisk er «Linux» bare kjernen i operativsystemet og kalles derfor også GNU/Linux. For i tillegg til kjernen kommer et stort antall programmer og biblioteker, mange av dem er utviklet under GNU-prosjektet. Derfor mener mange at GNU/Linux er den mest korrekte betegnelsen på et Linux-system. Richard M. Stallman, grunnleggeren av GNU-prosjektet, er en av de fremste forkjemperne for at systemet skal kalles nettopp GNU/Linux. Det er derimot blitt svært vanlig å referere til det hele som «Linux», og Linus Torvalds selv mener at det ikke er noen grunn til å kalle systemet GNU/Linux med mindre man har en GNU-basert distribusjon. Tilhengere av dette synet hevder at det er kjernen som strengt tatt er operativsystemet, mens det som kan kalles programmer er programmer.

Det er imidlertid svært viktig å framheve det arbeidet GNU, og Free Software Foundation har gjort for å promotere fri programvare. Linus Torvalds og Richard Stallman har hverandre å takke for utberedelsen av både GNUs programvare og linuxkjernen. Fortsatt er det uenighet om hva som er den korrekte benevnelsen på systemet. På tross av dette har Linux blitt den definitivt mest brukte benevnelsen på systemet.

[rediger] Brukerstøtte

Linux har et veldig aktivt brukermiljø. Mange brukere organiserer seg i LUG-er (Linux User Group), der Linux-brukere jevnlig møtes og arrangerer f.eks. foredrag eller presentasjoner.

Det finnes også hundrevis av nettforum hvor brukere kan legge ut problemene sine. For eksempel engelskspråklige LinuxQuestions.org

Man kan også bruke IRC for å komme i kontakt med Linux-brukere. Ved å gå inn i kanalen #linux, som finnes på de aller fleste nettverk, vil man kunne treffe folk som er villige til å hjelpe.

Det finnes dessverre svært få brukerstøtteløsninger som er tilgjengelig for alle. De to overnevnte metodene innebærer som regel å gi informasjon om problemet ditt ut, enten til E-postlister eller i annen form, et sted hvor enhver tilfeldig person kan lese det. Bill Gates har spilt på dette i et intervju med BBC, hvor han spør om man virkelig vil ha sikkerhetsproblemet med PC-en sin lagt ut og drøftet av allmenheten. Det som er fordelen med slike metoder er at man kan få hjelp av mange, kanskje flere titalls, personer på samme tid. Det går også enkelte ganger fortere enn f. eks. å spørre Microsofts kundestøttetjeneste, siden man spesielt på IRC ofte får svar veldig fort, i tillegg til live-hjelp.

[rediger] Windows-programmer under Linux

Mange brukere har behov for å kjøre Windows-programmer. De enkleste løsningene er Wine, som er gratis, og de kommersielle programmene Crossover Office og Cedega. Disse gjør programmene kompatible ved å reimplementere Windows API innenfor Linux. Mange programmer kan i dette miljøet kjøre like raskt som på en Windows-maskin, og i enkelte tilfeller raskere. Styrken ved denne løsningen er at programmene ikke krever en installasjon av Windows, og dermed heller ingen lisens. Svakhetene er at det ikke er et 100% kompatibelt system.

En annen muliget er Win4Lin, et kommersielt program som konverterer Windows API slik at den kjører innenfor Linux fremfor å reimplementere denne. Dette krever at Windows er installert, ikke som operativsystem men som et program i Linux. Windows kjøres så i et vindu, og i dette vinduet kan man åpne alle Windows-applikasjoner. Programmet støtter alle versjoner av Windows, til og med XP, men det er per august 2005 fortsatt problemer med å bruke det i et nettverksmiljø dersom man må gjennom en mellomleddstjener.

Et tredje alternativ er å bruke en virtuell maskin, hvor man kjører hele Windows fra Linux. Svakheten med en slik emulatorløsning er at man kan få kraftig nedsatt hastighet. Man må installere Windows for at dette skal fungere. Windows-programmer som kjøres på denne måten kan ikke integreres i Linux-skrivebordet, slik at man f. eks. ikke kan kopiere tekst fra et Windows-program til et Linux-program slik man kan i Wine og i Win4Lin.

[rediger] Historien bak

Linux var i begynnelsen et hobbyprosjekt til Linus Torvalds som studerte ved universitetet i Helsinki i Finland. Linus brukte opprinnelig Minix på datamaskinen sin, et enkelt operativsystem utviklet av Andrew Tanenbaum for å brukes i undervisning om operativsystemer. For å sørge for at Minix forble et enkelt system egnet til undervisning ville ikke Tanenbaum legge til utvidelser til Minix. Dette var bakgrunnen for at Linus starta uviklingen av Linux.

I september 1991 ble Linux offentliggjort på Internett og lisensiert under GPL-lisensen. Dette førte til at mange utviklere begynte å bidra i utviklingen av Linux. Etterhvert har også flere større virksomheter som blant annet IBM, Hewlett Packard og SGI vist interesse og bidratt i arbeidet.

Noen viktige milepæler for utviklingen av Linux:

• Versjon 1.0 lansert mars 1994 Støttet kun i386-maskiner med en proessor.
• Versjon 1.2 lansert mars 1995 Støttet for Alpha, Sparc og Mips.
• Versjon 2.0 lansert juni 1996 SMP-støtte.
• Versjon 2.2 lansert januar 1999
• Versjon 2.4 lansert januar 2001 ISA Plug-and-Play, PA-RISC, USB, PCMCIA
• Versjon 2.6 lansert desember 2003

Den første versjonen av kjernen til GNU/Linux, Linux ble utviklet av Linus Torvalds, etter å ha tatt et UNIX-kurs og blitt begeistret over hvordan det fungerte og var bygd opp. Etter kurset kjøpte Linus seg en personlig datamaskin og installerte UNIX-klonen Minix. Linus fant fort ut at Minix ikke var noe for han, han ville ha den ekte varen og ikke noen begrenset klone. Da begynte han utviklingsarbeidet på Linux.

Linus begynte arbeidet på Linux i 1991. I begynnelsen var det kun et prosjekt for å bli bedre kjent med hvordan 386-brikken fungerte. Etterhvert ballet det på seg og ble til et prosjekt for å utvikle et operativsystem.

Etter en rekke utgivelser og koordinering via nyhetsgrupper o.l. ble versjon 1.0 sluppet den 14. mars 1994. Selv sier Linus at det først var versjon 1.2 som virkelig var stabilt. Den ble sluppet i mars 1995.

Etter dette gjorde kjernenummereringen et stort hopp på grunn av endringer og tillegg. Linux 2.0 var langt bedre på nettverk, og den hadde også støtte for Symmetric Multi Processing, altså bruk av flere prossessorer. Også andre deler av kjernen ble optimalisert med tanke på ytelse.

Over tid har et stort antall folk bidratt til kildekoden til Linux. Selv om Linus blir sett på som dens far og skaper, er det viktig å få frem at mesteparten av koden er et resultat av en åpen kildekodedugnad med flere tusen utviklere som opp gjennom tidene har bidratt til å skape det systemet vi har i dag. Sentrale Linux-figurer har kanskje først og fremt et organiserings- og avgjørelseansvar i tillegg til å bidra med kode der det er nødvendig.

[rediger] Eksterne lenker

• linuxguiden.no – Norsk side som inneholder mange artikler
• tndlp.org – Dokumentasjon og brukerveiledninger på norsk
• linux1.no – Nyheter og forum for hjelp på norsk
• distrowatch.com – Utfyllende liste over distribusjonene
• kernel.org – Last ned siste (eller tidligere) versjon av Linux-kjernen
• The Linux Counter – Oversikt over Linux-brukere
• linuxiso.org – Nedlastbare ISO-er av de fleste distribusjonene