Legio XX Valeria Victrix
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Legio XX Valeria Victrix var en romersk legion. Symbolet for legionen var et villsvin. Tilnavnene betyr «tapper» og «seirende»; enkelte mener av valeria viser til slekten Valeria og ikke til adjektivet, men det finnes ikke noen klar forbindelse som styrker dette.
Den ble høyst sannsynlig opprettet av keiser Augustus etter 31 f.Kr., og gjorde tjeneste en rekke steder. Fra 25 til 13 f.Kr. var legionen med i det store felttoget mot cantabrierne i Hispania Tarraconensis. Deretter ble den sendt til Illyricum. Der var den med i tronarvingen Tiberius' hær som kjempet mot markomannerne i 6 e.Kr., og i et slag ble den omringet bak fiendens linjer og lyktes i å slå seg ut.
Etter nederlaget ved Teutoburgerskogen i 9 e.Kr. ble legionen flyttet til Germania Inferior, med base i dagens Colonia Augustorum. Under Tiberius' tid som keiser ble den flyttet til Novaesium.
I 43 var den én av fire legioner som deltok i invasjonen av de britiske øyer. Etter slaget ved Medway ble hovedstyrken plassert i Camulodunum, med noen mindre enheter i dagens Kingsholm i Cloucestershire. Den bidro til å slå ned Boudiccas opprør i 61, og det er mulig at den fikk sitt tilnavn etter dette.
I firkeiseråret tok legionen parti for Vitellius, og noen enheter fulgte ham til Roma mens de fleste av legionærene ble igjen i Britannia. Fra 78 til 84 deltok den i Gnaeus Julius Agricolas felttog i nord. Etter slaget ved Mons Graupius bygde legionen en festning ved Inchtuthil, og ble der inntil de vendte sørover i 88. De ble da plassert i Chester, hvor de ble i minst to århundrer.
Under usurpatorene Carausius (286–293) og Allectus (293–296) var XX Valeria Victric fortsatt aktive. Den er ikke nevnt i noen kilder fra det 4. århundre, så det antas at den ble oppløst mot slutten av 3. århundre.
Legionen er en av de som har blitt studert nest, og minst 250 legionærer og offiserer som tjenestegjorde der er identifisert gjennom innskrifter på gravstøtter og andre monumenter.
