Kvastfinnefisker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Kvastfinnefisker | |
|---|---|
 Blåfisken |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Latimeria, Latimeridae, Coelacanthiformes, Crossopterygii, Actinistia |
| Norsk(e) navn: | Kvastfinnefisker, kvastfinnede fisker |
| Hører til: | kjevemunner, virveldyr, dyr |
| Antall arter: | 2 |
| Utbredelse: | det Indiske hav |
| Habitat: | marint |
| Arter: | |
Kvastfinnefiskene er en gruppe virveldyr som er nærmere beslektet med lungefiskene og de landlevende virveldyrene enn med andre fisker. De er kjennetegnet ved muskuløse, kvastformede finner. Bryst- og bukfinnene begynner med kun én finnestråle ved skulder- respektive bekkenbeltet (mens det er mange finnestråler hos de strålefinnede fiskene). Denne finnestrålen er homolog med våre overarms- og lårbein.
Helt siden 1800-tallet har man hatt kjennskap til kvastfinnefiskene, men kun ut ifra fossilfunn. Ut ifra disse visste man at kvastfinnefisker var en artsrik gruppe mellom devon og kritt, dvs. for mellom 360 og 60 millioner år siden. Etter det, så trodde man, hadde gruppen dødd ut. Derfor var det en stor sensasjon da man oppdaget et levende eksemplar, blåfisken. Denne omtales av den grunn som et levende fossil.
[rediger] Blåfisken
Blåfisken (Latimeria chalumnae) lever nærme havbunnen ved Komorene. Lokale fiskere har lenge kjent til arten som en sjelden bifangst. Men for vitenskapen ble den først kjent da et eksemplar ble fanget utenfor Sør-Afrikas østkyst i 1938 og oppdaget av en zoolog på det lokale fiskemarkedet. Den ble raskt identifisert som en kvastfinnefisk og ble beskrevet i 1939 som Latimeria chalumnae. (Navnet henviser til oppdageren, Marjorie Courtenay-Latimer, og elven Chalumna, som munner i nærheten av fangststedet.)
[rediger] Latimeria menadoensis
I 1998 ble det oppdaget et nytt eksemplar ved den indonesiske øya Sulawesi. Denne ligner meget på blåfisken i både kroppsbygning og levevis. Likevel ble den i 1999 beskrevet som en ny art, Latimeria menadoensis, fordi den avviker i noen små trekk (f.eks. er den brun) og fordi havstrømningene i det Indiske hav ikke gjør det sannsynlig at det fins kontakt mellom populasjonene ved Komorene og Indonesia. Genetiske analyser har vist at artene har skilt lag for mellom to og fem millioner år siden.
