Kvarstad-båtene
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kvarstad-båtene var norske skip som under den andre verdenskrig forsøkte å bryte ut fra det nøytrale Sverige til Storbritannia. Utbruddsforsøk skjedde i flere omganger, i den første lyktes det fem skip å nå britisk havn. I det neste forsøket kom kun to av ti skip frem, og 234 av besetningen ble tatt til fange; 19 ble drept under utbruddet, og 43 døde i tysk fangenskap.
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940 utløste det med en gang en kamp om den viktige norske handelsflåten. Både de allierte og tyskerne gjorde det de kunne for å få kontroll over flest mulig skip, og stort sett vant de allierte denne kampen. I det nøytrale Sverige lå det imidlertid en rekke fartøy som begge de krigførende sidene var interessert i. Tyskerne la sterkt press på gjenværende norske skipsredere i okkupert Norge for at de skulle beordre skipene å seile til Norge. De la også press på Sverige for å få kontroll over fartøyene. Navnet «Kvarstad-båtene» kom av det svenske uttrykket «stanna kvar», da tyskerne ønsket at den svenske regjeringen holdt skipene tilbake om de ikke selv fikk overta dem. I løpet av 1940 seilte 13 skip til tyskokkupert Norge, delvis i forståelse med norske myndigheter. Noen av skipene ble rekvirert av den svenske regjeringen og gikk i svensk fart under krigen.
[rediger] Utbruddet lykkes
De gjenværende fartøyene som var under kontroll av Nortraship ble gjenstand for en langtrukken rettsprosess; tyske myndigheter forsøkte å hindre dem å seile. Mens dette pågikk klarte fem skip å bryte ut i det som ble kalt «Operation Rubble»; MS «Elisabeth Bakke», MS «John Bakke», MT «Ranja», MS «Tai Shan», og MS «Taurus». De seilte fra Sverige under kommando av briten George Binney og nådde Storbritannia 25. januar 1941, lastet med viktig svensk krigsmateriell som kvalitetsstål og kulelager.
[rediger] Katastrofen
Etter det vellykkede utbruddet til de fem skipene la tyskerne fornyet press på Sverige for å hindre nye utbrudd. Saken begynte i rettsapparatet i september 1941 og dro ut til mars 1942, da Nortraship endelig fikk medhold i kontroll over fartøyene. Like etter seilte de ti skipene. Den 31. mars forlot de Sverige i det som ble kalt «Operation Performance». Av de ti skipene kom kun to frem til Storbritannia, resten måtte returnere eller ble senket av tyske styrker.
Skipene som seilte ut var: MT «Buccaneer», MT «Rigmor», MT «Storsten», MT «B.P Newton», MT «Lind», flytende kokeri «Skytteren», DS «Charente», DS «Gudvang», MS «Dicto» og MS «Lionel». Tankerne «B.P Newton» og «Lind» klarte å bryte gjennom og nådde Storbritannia. Underveis ble skipene angrepet av tyske armerte trålere; MS «Dicto» og MS «Lionel» ga opp utbruddet og klarte å returnere til Gøteborg. De andre seks fartøyene; MT «Buccaneer», MT «Rigmor», MT «Storsten», flytende kokeri «Skytteren», DS «Charente» og DS «Gudvang» ble enten senket av tyskerne eller av egne besetninger. Av de 471 besetningsmedlemmene på de ti skipene ble 234 tatt til fange. 19 døde under utbruddet, og 43 døde i tysk fangenskap. En av de mer kjente fangene var matros Bjørn Egge, den senere generalmajor og president i Norges Røde Kors.
[rediger] Kilder
- Andresen, Alf Pahlow (1992) I natt og tåke mot England : kvarstadbåtene - beretning fra en mann ombord, Cappelen. ISBN 82-02-13804-3
- Barker, Ralph (2005) The Blockade Busters - Cheating Hitler’s Reich Of Vital War Supplies Pen & Sword Books Limited. ISBN 1-84415-282-0
