Kunstløp
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kunstløp er en skøytesport hvor man som individuell utøver, som par, eller grupper utfører piruetter, hopp og andre øvelser på isen, ofte til musikk. Det er internasjonale konkurranser i kunstløp, som f.eks VM og kunstløp er også en offisiell gren i vinter-OL.
Idretten er nært relatert til «show business», slik som det amerikanske fenomenet «spectaculars» hvor utøverne ikke blir bedømt av dommere. Etter viktige konkurranser går også de tre beste i hver disiplin oppvising for publikum og mange kunstløpere deltar i isshow både mens de er aktive og etter de har lagt opp. Sonja Henie er den mest kjente norske utøveren av denne sporten.
Innhold |
[rediger] Utstyr
Den største forskjellen på kunstløpskøyter og ishockeyskøyter er at jernene på kunstløpskøyter har pigger foran på bladet. Disse piggene er spesielt viktig når man utfører hopp. Kunstløpjernet er bøyd fra front til ende med en radius på ca. 2 meter. Denne radiusen kan variere, og eliteutøvere velger jern tilpasset deres fysikk. Parabolske jern har også nylig blitt designet for å forbedre stabiliteten i landinger, satser, piruetter og generelt på isen. Jernet er også konstruert slik at det på undersiden av bladet er delt i to kanter ved en hulhet på midten. Dette er gjort fordi det alltid er fordelaktig i kunstløp å gå på ett skjær, inner- eller ytterskjær. Selve støvelen på en kunstløpskøyte er tradisjonelt laget for hånd av mange lag av skinn. Støvelen er stiv, slik at utøverens ankel er stabil. I det siste har man også begynt å lage støvelen av syntetiske materialer som lettere lar seg forme av varme. Disse støvlene er populære blant mange utøvere fordi de kombinerer styrke med lettere vekt enn lærstøvler og fordi de er enklere å «gå inn». Jernet er montert til støvelens såle og hel med skruer.
Annet utstyr som blir brukt av kunstløpere er skumgummiputer som kalles «crash pads». Disse kommer i forskjellige utgaver. Noen er ferdig innsydde og tilpasset ulike områder av kroppen som f.eks. albuebeskyttere, knebeskyttere osv., mens andre er løse så man kan putte dem inn i treningsbukser på de mest utsatte områdene. Slike «crash pads» brukes som regel ved innøving av nye hopp for å beskytte mot smerte ved harde fall. Kallosjer er også mye brukt blant utøvere for å beskytte jernene når man går utenom isen fra steiner og annet materiale som sløver jernet. Skøytetrekk brukes ofte rundt jernene når skøytene ikke er i bruk. Disse absorberer fuktighet og beskytter jernet mot rust.
[rediger] Disipliner
Internasjonale konkurranser i kunstløp holdes for følgende disipliner:
- Individuell konkurranse for kvinner og menn. Individuelle utøvere må utføre hopp, piruetter, flyver- og trinnsekvenser i programmene sine.
- Pardans består av en kvinne og en mann. Par utfører de samme elementene som de individuelle utøverne unisont, og også par-spesifikke elementer som kast, hvor kvinnen er «kastet» ut i et hopp av mannen; løft, hvor kvinnen blir løftet over mannens hode i ulike posisjoner og med ulike grep; parpiruetter, hvor begge løpere snurrer rundt en felles akse; og dødsspiraler, hvor mannen snurrer om sin egen akse mens han svinger kvinnen rundt seg som har en lav posisjon nær isen og hvor hennes skøyte berører isen i ytterskjær.
- Isdans består også av et par, en kvinne og en mann. Denne disiplinen skiller seg fra pardans ved at fokus er på vanskelige trinn utført i tett dans til musikalske rytmer i stedet for akrobatiske hopp, kast og løft. I tillegg til friløp med eget musikkvalg, må isdansere utføre danser med bestemte trinn og retninger i henhold til standard selskapsdanserytmer.
- Ballett på isen består av grupper med ulike kjønn og opp til 20 utøvere. Denne disiplinen minner om en form for is dans hvor fokus ligger på presise formasjoner av gruppen som helhet og komplekse overganger mellom de ulike formasjonene.
[rediger] Hopp
Hopp består av at utøveren satser og hopper i lufta, roterer hurtig og lander på ett ben etter én eller flere rotasjoner. Det er mange ulike hopp, identifisert ved utøverens sats og landing, og antall rotasjoner øker vanskelighetsgraden.
De fleste utøvere roterer alle hopp i motsatt retning av klokken. Enkelte «skjev-bente» utøvere roterer med klokken, og de færreste kan utføre hopp i begge retninger.
I kunstløp er det seks ulike hopp. Ved alle seks hoppene er landingene bakover på høyre ben, og på ytterskjær (ved motsatt rotasjon av klokken), men de har alle ulike satser, som gjør dem forskjellige. Man kan dele inn i to kategorier av hopp, den ene hvor satsen blir gjort gjennom piggen (tå-hopp), den andre hvor hoppet blir utført direkte fra skjæret. De ulike tå-hoppene rangert etter vanskelighetsgrad(lett til vanskelig):
- Toe loop, hvor utøveren står bakover i satsen på høyre ben og på ytterskjær, og hvor man letter i det man setter venstre pigg i isen.
- Flip, hvor utøveren står bakover i satsen på venstre ben på innerskjær og letter i det man setter høyre pigg i isen.
- Lutz, hvor utøveren står bakover i satsen på venstre ben og på ytterskjær og letter i det man setter høyre pigg i isen.
Hopp som utføres direkte fra skjæret bruker ikke pigg for å lette. Disse inkluderer:
- Salchow, hvor utøveren satser bakover på venstre ben med innerskjær hvor høyre ben svinges rundt for å skape rotasjon og hvor man letter i det høyre ben svinges fra bak til foran.
- Slyngehopp (også kjent som Rittbergers), hvor utøveren satser bakover på høyre fot på ytterskjær og lander på samme fot og i samme skjær.
- Axel er det eneste hoppet hvor utøveren satser forover. Utøveren står her på venstre fot forover på ytterskjær og skaper rotasjon ved at høyre ben svinges fra bakposisjon til foran. Siden dette hoppet tar av forover krever dette en halv rotasjon mer enn de andre hoppene for å lande bakover. Det regnes derfor som det vanskeligste hoppet.
Antall rotasjoner i lufta bestemmer om hoppet er enkelt, dobbelt, trippelt, eller kvadruppelt. De fleste mannlige elitekunstløpere utfører triple og kvadruple hopp, mens de fleste kvinnelige utøverene hopper de fleste triple, med unntak av axel, som vanligvis utføres som dobbel. Kun en håndfull kvinnelige utøvere har klart en trippel axel i konkurranse.
I tillegg til hopp som utføres alene, kan hopp også utføres i kombinasjoner med andre hopp, eller i sekvenser. For at et sett med hopp skal bedømmes som kombinasjon, må hvert hopp ta av direkte etter landingen av det første uten noen trinn, vendinger, eller forandring av skjær mellom hoppene. Dette gjør at de eneste hoppene som kan være som nummer to i en kombinasjon er toe loop eller slyngehopp. For å lage hoppsekvenser med andre hopp som andrehoppet kan utøveren utføre et enkelt slyngehopp, men lande på venstre fot. På denne måten kan man direkte ta en salchow eller flip som andre hopp, men fordi landingen på venstre fot ikke regnes som hopp, vil dette ikke telle som en hoppkombinasjon, men en hoppsekvens. Hoppsekvenser kan også skille hopp fra hverandre med vendinger, trinn eller forandring av skjær mellom hoppene.
[rediger] Piruetter
I kunstløp finnes det flere typer piruetter. Den mest vanlige er en ståpiruett. Der går man inn i piruetten på ett ben og trekker inn det andre benet og armene for at piruetten skal gå fortere. Dette er den enkleste piruetten som man lærer seg først. Kork er en piruett i sittende posisjon. I stedet for å gå rett opp, som i en ståpiruett, setter man seg ned. Piruetten gjøres på ett ben. Parallell er en piruett i flyverposisjon. I denne flyveren skal overkroppen og det ene benet ligge lodrett over isen. Kork og parallell er de vanskligste piruettene.
Alle piruetter gjøres normalt på venstre ben og at man roterer mot klokka. Men for å øke vansklighetsgraden kan man bytte ben slik at man roterer på høyre ben, også mot klokka. Hvis man gjør en vanlig piruett og bytter over til en slik piruett kalles dette "byttepiruett" Hvis du gjør det samme i en kork , kalles dette byttekork og i parallell; en bytteparallell.
I tillegg finnes piruetter som man bøyer ryggen bakover i - de kalles for "bøyepiruetter". Piruetter kan også utføres sammen. For eksempel at man først tar parallell, så inn i kork og til slutt i vanlig ståpiruett og/eller bøyepiruett og i tillegg for å øke vanskelighetsgraden ta byttepiruett på høyre bakover helt til slutt.
[rediger] Trinn
I et løp er det vanlig å legge til en trinnsekvens. De mest vanlige og letteste trinnene kalles tretall og mohawk. Ett tretall gjøres slik at man starter forover på ytterskjæret og sviner seg en halv gang rundt til bakover på innerskjæret. Alt foregår på et ben og at foten er nede i isen hele tiden. Mohawk utføres ved at man står på forover innerskjær og bytter over til den andre foten slik at man står på bakover innerskjær. Disse kan kombineres. Det finnes også tretallsvals som vanligvis utføres på sirkel. Det finnes to tretall - forover utover (først på høyre forover utover, så høyre bakover innover, det samme på venstre) - forover innover(først på høyre forover innover, så høyre bakover utover, det samme på venstre) I tillegg finnes slyngetrinn på sirkel begge veier, choctaw-trinn, slangebue-overganger og småhopp inne i trinnene.
Disse trinnene er svært enkle, men blir mer og mer avangserte jo flinkere man blir.
[rediger] Kjente kunstløpere
[rediger] Menn
- Brian Boitano
- Kurt Browning
- Dick Button
- Philippe Candeloro
- Steven Cousins
- Robin Cousins
- Toller Cranston
- John Curry
- Scott Davis
- Todd Eldredge
- Grzegorz Filipowski
- Timothy Goebel
- Gillis Grafstrom
- Jackson Haines
- Scott Hamilton
- Donald Jackson
- Brian Joubert
- Ilia Kulik
- Johan Peter Lefstad
- Brian Orser
- Guy Owen
- Axel Paulsen
- Viktor Petrenko
- Evgeni Plushenko
- Ulrich Salchow
- Emanuel Sandhu
- Michael Shmerkin
- Karl Schafer
- Elvis Stojko
- Alexei Urmanov
- Johnny Weir
- Paul Wylie
- Alexei Yagudin
[rediger] Kvinner
- Tenley Albright
- Miki Ando
- Shizuka Arakawa
- Oksana Baiul
- Denise Biellmann
- Surya Bonaly
- Chen Lu
- Tiffany Chin
- Josee Chouinard
- Sasha Cohen
- Carolina Kostner
- Peggy Fleming
- Dorothy Hamill
- Tonya Harding
- Carol Heiss
- Sonja Henie
- Sarah Hughes
- Midori Ito
- Nancy Kerrigan
- Michelle Kwan
- Tara Lipinski
- Janet Lynn
- Karen Magnussen
- Elizabeth Manley
- Laurence Owen
- Maribel Vinson-Owen
- Maribel Y. Owen
- Eva Pawlik
- Anna Rechnio
- Lucinda Ruh
- Irina Rodnina
- Yuka Sato
- Beatrix Schuba
- Barbara Ann Scott
- Irina Slutskaya
- Rosalynn Sumners
- Madge Syers
- Debi Thomas
- Katarina Witt
- Kristi Yamaguchi
[rediger] Pardansere
- Tai Babilonia & Randy Gardner
- Ludmilla Belousova & Oleg Protopopov
- Yelena Berezhnaya & Anton Sikharulidze
- Isabelle Brasseur & Lloyd Eisler
- Kitty Carruthers & Peter Carruthers
- Ekaterina Gordeeva & Sergei Grinkov
- Christine Hough & Doug Ladret
- Maria Jelinek & Otto Jelinek
- Oksana Kazakova & Arthur Dimitriev
- Jenni Meno & Todd Sand
- Natalia Mishkutienok & Arthur Dimitriev
- Irina Rodnina & Alexei Ulyanov
- Irina Rodnina & Aleksandr Zaitsev
- Jamie Salé & David Pelletier
- Xue Shen & Hongbo Zhao
- Barbara Wagner & Bob Paul
- Barbara Underhill & Paul Martini
- Dorota Zagorska & Mariusz Siudek
- Marcy Hinzmann & Aaron Parcham
[rediger] Isdansere
- Marina Anissina & Gwendal Peizerat
- Albena Denkova & Maxim Staviyski
- Natalia Bestemianova & Andrei Bukin
- Shae-Lynn Bourne & Victor Kraatz
- Oksana Grischuk & Yevgeny Platov
- Marina Klimova & Sergei Ponomarenko
- Tatiana Navka & Roman Kostomarov
- Lyudmila Pakhomova & Alexandr Gorshkov
- Jayne Torvill & Christopher Dean
- Maya Usova & Aleksandr Zhulin
- Renee Roca & Gorsha Sur
- Tanith Belbin & Benjamin Agosto
