Kreft hos hunder
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kilde: Anne Stuhaug (Legemidler og Samfunn)
Kreft er mer vanligere hos hund enn menneske. Riktignok varierer det mye mellom hunderasene hvilke kreftformer som opptrer hyppigst, men en eller annen svulstdiagnose stilles hos omtrent en tredel av alle hunder som obduseres ved Norges veterinærhøgskole (uansett hva som forårsaket hundens død).
Innhold |
[rediger] Dette er kreft
Kreft er en sykdom som skyldes ukontrollert deling av celler i kroppen. Celler er de små byggesteinene i alt kroppens vev, og som sammen danner kroppens organer. Den ukontrollerte delingen som skjer ved kreftsykdom gjør at det vokser frem en samling celler som kan gi lokale hevelser eller «kuler», disse kalles tumorer eller svulster. Det kan også være som i blodkreft der frie kreftceller spres i sirkulasjonssystemene rundt om i kroppen. Tumorer eller svulster betyr ikke kreft, men betyr egentlig «kul» eller «hevelse». En tumorer kan være godartet eller ondartet.
[rediger] Kreftformer
Med visse unntak, som at hunden sjelden får lungekreft og mage-/tarmkreft, får hunden i stor grad samme typer kreft som mennesket. Benkreft (benvevskreft) er blant annet vanligere hos hund enn menneske.
Mest vanlig er jurkreft (brystkreft hos pattedyr) og benvevskreft (osteosarkom), men også gynekologisk kreft (kreft i kjønnsorganene) og lymfekreft er sykdommer man ser hyppig hos hunder. Enkelte raser ser dessuten ut til å være mer disponert for visse kreftformer. Schäferhund og schäferblandinger er i så måte mer utsatt for arvelig nyre- og hudkreft, og kreft i milten. Boxer er utsatt for jurkreft. Store hunderaser er mer utsatt for benvevskreft osv.
[rediger] Cushings syndrom
Cushings syndrom (kortikal binyretumor) kalles også cushings sykdom. Symptomene er økt drikke- og matlyst, fettansamling i buken og nedbrytning av muskulatur, dårlig pels, sekundære infeksjoner og genrell nedstemthet.
Sykdommen skyldes for høyt nivå av kortison i kroppen, som regel (i ca. 85% av tilfellene) p.g.a. godartede svulster på hypofysen. Dette fører til at binyrebarken sekundært produserer for mye kortison. De resterende 15% har primære kortison-produserende svulster i binyrebarken. Slike svulster opereres gjerne, forutsatt at de ikke er for store eller har spredt seg til andre organer.
Omkring 80% av hundene blir friske med behandling, mens ca. 20% får komplikasjoner eller lar seg ikke regulere.
