Kongedømmet Italia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Navnet Kongedømmet Italia har blitt brukt av flere forskjellige stater opp gjennom årene. Før 1861 var ingen konge av Italia hersker over hele halvøya.

Innhold

1 Kongedømmene
2 Se også

[rediger] Kongedømmene

[rediger] Barbariske herskere

De forskjellige barbariske herskerne av Italia etter Vestromerrikets fall i 476; som Odovakar, østgoterne og lombarderne, kalte noen ganger riket sitt for Kongedømmet Italia.

[rediger] Regnum Italicum

Da det lombardiske kongedømmet endte i 772, ble deres territorier sammen med tidligere bysantinske eiendommer i Nord-Italia Kongedømmet Italia på nytt. Dette riket ble også kalt Regnum Italicum, eller på italiensk Regno, og omfattet en av bestanddelene av Det tysk-romerske riket. Regnum Italicum fortsatte å eksistere, ihvertfall i teorien, fram til imperiets fall i 1806 (eller ihvertfall til omorganiseringen av imperiet i 1803). Erkebiskopen av Køln hadde ærestittelen «Erkekansler av Italia». De imperiske herskerne av Italia mistet imidlertid det meste av sin makt etter Huset Hohenstaufens fall midt på 1200-tallet, og rikets reelle betydning opphørte ved Freden i Westfalen i 1648. Regnum Italicum besto opprinnelig av hele Italia fra de pavelige eiendommene i nord, men til slutt ble Kirkestatens og Republikken Venezias fastlandsterritorier ansett som ekskludert.

[rediger] Napoleons Italia

I 1805 ble Napoleons italienske republikk omformet til Kongedømmet Italia igjen, med Napoleon som konge. Hans stesønn, Eugène de Beauharnais, hadde rollen som visekonge fram til Napoleons fall i 1814. Kongedømmet skulle egentlig gått til en av Napoleons yngre sønner når Eugène skulle etterfølges.

[rediger] Et samlet italiensk kongedømme

I 1861 ble kongen av Kongedømmet Sardinia proklamert til konge av Kongedømmet Italia, denne gangen som et samlet Italia. Sardinia hadde da nylig annektert Lombardia, Toscana, Parma, De to Sicilier og mesteparten av Kirkestaten (Se Italias samling) . Hovedstaden i Kongedømmet Italia var opprinnelig i Torino, men den ble flyttet til Firenze i 1864. Venezia ble annektert i 1866 og Roma i 1870, og da ble hovedstaden umiddelbart flyttet til Roma. Huset Savoie skulle herske over Italia fram til landet ble republikk i 1946.