Komposittmateriale
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Komposittmateriale er en sammensmelting av ulike materialer. Dette vil gjøre at produktet vil få bedre egenskaper. Komposittmaterialet vil både være sterkere og lettere enn de materialene vi ellers har i dag, avhengig av materialsammensettingen.
Egypterne var trolig de første til å bruke komposittmaterialer, da de allerede for 3000 år siden blandet siv i leiren som armering da de bygde hus. I dag har denne materialgruppen utviklet seg til å bestå av svært avanserte materialer som mest brukes i produkter der lav vekt er viktig.
Produkter der det er vanlig å bruke kompositter er: sportsutstyr, tannfylling, trykktanker, rør, båter, skuddsikker vest og hjelm, flydeler og vindturbinblader. Om man ser bort fra armert betong er det mest brukte komposittet en blanding av glassfiber og herdeplast, der man utnytter plastens formbarhet og glassets stivhet og styrke. Andre fiber i kommersiell bruk er: Karbon, aramid (best kjent under merkenavnet Kevlar), kvarts, boron og polyeten. En spesiell fibergruppe som er tatt i bruk igjen industrielt er naturfiber. Disse fibrene har ofte høy stivhet i forhold til vekt, og er et godt og miljøvennlig alternativ, som etter hvert er mye brukt i f. eks paneler i bilindustrien. De vanligste naturfibrene brukt i kompositter er: lin, hamp, jute, coir sisal abaca og bomull.
Denne artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
