Klaus Kinski
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Klaus Kinski (født Nikolaus Karl Günther Nakszynski 18. oktober 1926 i Zoppot, Pommern, død 23. november 1991) var en tysk skuespiller.
Han var sønn av apotekeren Bruno Nakszynski og sykepleiersken Susanne Lutze, datter av en luthersk prest fra Danzig. Familien flyttet til Berlin i 1930, hvor Klaus gikk på Prins-Heinrich-Gymnasium i Schöneberg.
Under annen verdenskrig tjenestegjorde han i den tyske hæren, men ble tidlig tatt som krigsfange av britene. Under krigsfangenskapet oppdaget han sitt skuespillertalent, og opptrådte for medfangene. Etter krigen reiste han til Vest-Tyskland, hvor han begynte å arbeide som skuespiller og endret navnet sitt til Klaus Kinski.
Klaus Kinski ble først kjent for sine monologer i byer som Berlin, München og Wien. I 1953 reiste han gjennom Tyskland og resiterte Arthur Rimbaud, François Villon, Friedrich Nietzsche, Kurt Tucholsky og det nye testamente på små scener. Hans resitasjoner av verker av Johann Wolfgang von Goethe, Friedrich Schiller og Bertolt Brecht ble også utgitt på plate. Gjennom tyske Edgar Wallace-filmatiseringer ble han første gang kjent for et bredt publikum, og senere deltok han i en rekke tyske og utenlandske produksjoner, bl.a. mange filmer av Werner Herzog.
Han er far til Nastassja Kinski.
