Klatring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fjellklatring i The Roaches i Staffordshire i Storbritannia.

Klatring med isøkser og brodder i den frosne fossen Engstligen i Sveits.

Jente som klatrer i klatrevegg.

Klatring er å bevege seg opp, eller i noen tilfeller også ned. Det kan ha sammenheng med et fly, et kjøretøy, og mennesker og dyr. På bakken, benyttes ordet iforbindelse med bratt klatring, for eksempel i en bakke, på et fjell eller i trapper, i en stang eller et tre, osv. Denne artikkelen dekker klatring uten et kjøretøy.

[rediger] Forskjellige former for klatring

[rediger] Sortert etter terreng

Fjellklatring er klatring på fjell eller tilsvarende bratt og steinete terreng.
Isklatring er klatring på is-strukturer.
Buldring er soloklatring på store steiner (fra engelsk boulder, stor stein).
Innendørsklatring er klatring på kunstige klatrevegger.
Treklatring er klatring i trær.

[rediger] Sortert etter metode

I teknisk klatring benyttes tekniske hjelpemidler for vinne høyde, slik som å dra i utstyr og å stå i stiger festet til bolter.
I friklatring bruker klatrerne kun hender, føtter og andre kroppsdeler for å komme videre. Tau og annet utstyr brukes kun for sikring.

[rediger] Sortert etter sikring

I klatring på naturlige sikringer plasserer den som leder sikringer underveis. Klatremetoden brukes for å sikre klatreren mot konsekvensene av et fall.
Sportsklatring er klatring på ruter som er helt eller delvis sikret med bolter som er festet i borede hull i steinen eller veggen.
I topptauing sikres klatreren med et tau som løper gjennom et ankerfeste på toppen.
Soloering er klatring uten en partner. Det kan gjøres med sikring (sikret soloering) eller uten noen form for sikring (frisoloering).

[rediger] Konkurranser

Konkurranser holdes vanligvis innendørs på spesialbygde klatrevegger. Det er to hovedkategorier.

Vanskelighet: deltakere klatrer samme rute etter tur. Vinneren er den som når det høyeste punktet uten å falle. Dersom flere deltakere når toppen eller får samme poengsum kan tid brukes for å kåre vinneren.
Hurtighet: deltakerne klatrer ved siden av hverandre på to identiske ruter. Første mann til toppen vinner.

Vanligvis må klatrerne klatre ruten «på blikk». Med dette menes at de ikke får lov til å se på at de andre deltakerne klatrer ruta, og at de kun har en begrenset tid til å studere ruta visuelt fra bakkenivå. (Ellers kan de som klatrer sist tjene på å se hva de andre deltakerne gjør feil.)

[rediger] Gradering

Klatrere graderer vanskeligheten til rutene de klatrer. Graderingssystemet som brukes varierer fra land til land (og område) og klatrestilen som benyttes.