Kinesisk kalender

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Den kinesiske kalender er en lunisolarkalender. I Kina benytter man i dag den gregorianske kalender, men den kinesiske kalender brukes fremdeles til markering av tradisjonelle helligdager, for eksempel kinesisk nyttår, Duanwu-festival og Månefestival. Den brukes også til å velge en gunstig dag for brylluper eller for innvielse av en ny bygning. Fordi en måned i den kinesiske kalender er like lang som månens omløpstid, forteller kalenderen også noe om månens faser.

I den kinesiske kalender har også gitt navn til årene. De følger en syklus på tolv forskjellige år i denne rekkefølgen: rotte, okse, tiger, kanin, drage, slange, hest, sau, ape, hane, hund, og gris. 29. januar 2006 begynte hundens år, og ved kinesisk nyttår i 2007 starter grisens år.

Innhold 1 Regelverk 2 Sekstisyklusen 2.1 De ti himmelstammer 2.2 De tolv dyretegn 2.3 De 60 kombinasjoner 3 Årets 24 stasjoner 3.1 Vår 春 Chūn 3.2 Sommer 夏 Xià 3.3 Høst 秋 Qiū 3.4 Vinter 冬 Dōng 4 Tradisjonelle kinesiske fester

[rediger] Regelverk

Dagens kalender, som har hatt gyldighet siden 1645, lar seg sammenfatte med de følgende fem regler:

1. Utgangspunkt er den 120. østlige lengdegrad (Beijing: 116°25' Ø).
2. Dagen begynner ved midnatt.
3. Nymåne faller alltid på månedens første dag.
4. Vintersolverv på den nordlige halvkule faller alltid i den 11. måned.
5. Blir det nødvendig med en skuddmåned, så blir det den første måneden mellom to vintersolverv som ingen Zhōngqì (kinesisk skrift: 中氣) faller i. Skuddmåneden får samme ordenstall som den forutgående måned.

De tolv Zhōngqì deler ekliptikken inn i 12 deler på hver 30°, og slik at solvendene og jevndøgnsdagene blir fire av de tolv Zhōngqì. Den midlere tidsmessige avstans mellom to Zhōngqì utgjør dermed 1/12 av et tropisk år, eller 30,43685 dager, og er noe lenger enn den midlere synodiske måned på 29,53059 dager.

Beregningen av den kinesiske kalender er så komplisert fordi den ikke hviler på middelverdier men på solens og månens nøyaktige astronomiske posisjon. Tiden mellom to Zhōngqì fluktuerer mellom 29,44 og 31,44 dager, og mellom synodiske måneder mellom 29,27 og 29,84 dager. Dermed forekommer det en sjelden gan at det faller to Zhōngqì på én måned, og at det finnes måneder uten noen Zhōngqì men som likevel ikke er skuddmåneder (tilsynelatende skuddmåneder).

[rediger] Sekstisyklusen

60-årssyklusen

Element	Dyr	Symbol	År
Tre	Rotte	甲子	1864	1924	1984
Tre	Okse	乙丑	1865	1925	1985
Ild	Tiger	丙寅	1866	1926	1986
Ild	Hare	丁卯	1867	1927	1987
Jord	Drage	戊辰	1868	1928	1988
Jord	Slange	己巳	1869	1929	1989
Metall	Hest	庚午	1870	1930	1990
Metall	Sau	辛未	1871	1931	1991
Vann	Ape	壬申	1872	1932	1992
Vann	Hane	癸酉	1873	1933	1993
Tre	Hund	甲戌	1874	1934	1994
Tre	Gris	乙亥	1875	1935	1995
Ild	Rotte	丙子	1876	1936	1996
Ild	Okse	丁丑	1877	1937	1997
Jord	Tiger	戊寅	1878	1938	1998
Jord	Hare	己卯	1879	1939	1999
Metall	Drage	庚辰	1880	1940	2000
Metall	Slange	辛巳	1881	1941	2001
Vann	Hest	壬午	1882	1942	2002
Vann	Sau	癸未	1883	1943	2003
Tre	Ape	甲申	1884	1944	2004
Tre	Hane	乙酉	1885	1945	2005
Ild	Hund	丙戌	1886	1946	2006
Ild	Gris	丁亥	1887	1947	2007
Jord	Rotte	戊子	1888	1948	2008
Jord	Okse	己丑	1889	1949	2009
Metall	Tiger	庚寅	1890	1950	2010
Metall	Hare	辛卯	1891	1951	2011
Vann	Drage	壬辰	1892	1952	2012
Vann	Slange	癸巳	1893	1953	2013
Tre	Hest	甲午	1894	1954	2014
Tre	Sau	乙未	1895	1955	2015
Ild	Ape	丙申	1896	1956	2016
Ild	Hane	丁酉	1897	1957	2017
Jord	Hund	戊戌	1898	1958	2018
Jord	Gris	己亥	1899	1959	2019
Metall	Rotte	庚子	1900	1960	2020
Metall	Okse	辛丑	1901	1961	2021
Vann	Tiger	壬寅	1902	1962	2022
Vann	Hare	癸卯	1903	1963	2023
Tre	Drage	甲辰	1904	1964	2024
Tre	Slange	乙巳	1905	1965	2025
Ild	Hest	丙午	1906	1966	2026
Ild	Sau	丁未	1907	1967	2027
Jord	Ape	戊申	1908	1968	2028
Jord	Hane	己酉	1909	1969	2029
Metall	Hund	庚戌	1910	1970	2030
Metall	Gris	辛亥	1911	1971	2031
Vann	Rotte	壬子	1912	1972	2032
Vann	Okse	癸丑	1913	1973	2033
Tre	Tiger	甲寅	1914	1974	2034
Tre	Hare	乙卯	1915	1975	2035
Ild	Drage	丙辰	1916	1976	2036
Ild	Slange	丁巳	1917	1977	2037
Jord	Hest	戊午	1918	1978	2038
Jord	Sau	己未	1919	1979	2039
Metall	Ape	庚申	1920	1980	2040
Metall	Hane	辛酉	1921	1981	2041
Vann	Hund	壬戌	1922	1982	2042
Vann	Gris	癸亥	1923	1983	2043

Årenes, månedenes og dagenes 60-syklus kombinerres med den syklus på ti himmelstammer (天干 tiāngān) og tolv jordgrener (地支 dìzhī), bedre kjent som de tolv dyretegn. Sektidagerssyklusen går tilbake i hvertfall til det 13. årh f.Kr., likeså er sekstimånedssyklusen gammel. Men sekstiårssyklusen går bare tilbake til det 3. årh., da den ble innført under Han-dynastiet. I dag har 60-års- og 12-års-syklusen bare interesse innen kinesisk astrologi.

[rediger] De ti himmelstammer

De ti himmelstammer er en kombinasjon av de fem forvandlingsfaser og Yin og Yang.

1. 甲 kin. jiă, jap. kinoe (木の兄) eller kō: Tre og Yáng
2. 乙 kin. yĭ, jap. kinoto (木の弟) eller otsu: Tre og Yīn
3. 丙 kin. bĭng, jap. hinoe (火の兄) eller hei: Ild og Yáng
4. 丁 kin. dīng, jap. hinoto (火の弟) eller tei: Ild og Yīn
5. 戊 kin. wù, jap. tsuchinoe (土の兄) eller bo: Jord og Yáng
6. 己 kin. jĭ, jap. tsuchinoto (土の弟) eller ki: Jord og Yīn
7. 庚 kin. gēng, jap. kanoe (金の兄) eller kō: Metall og Yáng
8. 辛 kin. xīn, jap. kanoto (金の弟) eller shin: Metall og Yīn
9. 壬 kin. rén, jap. mizunoe (水の兄) eller jin: Vann og Yáng
10. 癸 kin. guĭ, jap. mizunoto (水の弟) eller ki: Vann og Yīn

[rediger] De tolv dyretegn

1. 子 zĭ: Rotte (鼠 shŭ), se Rottens år
2. 丑 chŏu: Okse (牛 niú), se Oksens år
3. 寅 yín: Tiger (虎 hŭ), se Tigerens år
4. 卯 măo: Hare (兔 tù), se Harens år
5. 辰 chén: Drage (龍 lóng), se Dragens år
6. 巳 sì: Slange (蛇 shé), se Slangens år
7. 午 wŭ: Hest (馬 mă), se Hestens år
8. 未 wèi: Sau (羊 yáng), se Sauens år
9. 申 shēn: Ape (猴 hóu), se Apens år
10. 酉 yŏu: Hane (鷄 jī), se Hanens år
11. 戌 xū: Hund (狗 gŏu), se Hundens år
12. 亥 hài: Gris (猪 zhū), se Grisens år

De tolv dyretegn eller jordgrener brukes også for å inndele døgnet i tolv (dobbelt)timer. Da er 子 middnattstimen og 午 middagstimen. Til i dag har betegnelsen wŭqián (午前, jap. gozen = før hesten) holdt seg som formidddag, og wŭhòu (午後, jap. gogo = etter hesten) som ettermiddag.

De kinesiske dyrekretstegn blir ikke påvirket horoskopisk av solen, men av månen. Deres syklus er ikke på tolv måneder, men på tolv år. Det kinesiske nyttår begynner ikke omkring 1. januar, men ligger mellom 21. januar og 19.februar, ettersom det følger månekalenderen og ikke begynner før ved annen nymåne etter vintersolverv.

Folk i Asia forholder seg til en horoskopsyklus som stammer fra Han-dynastiets tid. Tilblivelsen kan tilbakeføres til en legende: Til nyttårsfesten innbød Buddha alle universets dyr til en fest. Men det var bare tolv som møtte frem. Først rotta, så oksen, så tigeren, og så videre. Som takk gav Buddha disse sine tro den gave at de hver skulle herske over ett år, og bestemme over alle hendelser og skjebner det året.

[rediger] De 60 kombinasjoner

Det finnes (10•12/2) 60 mulige kombinasjoner av stamme og grener (干支 gānzhī). I tabellen t.h. er alle seksti kombinasjoner med de tilhørende år fra 1864 til 2043. Ettersom det kinesiske nyttår ikke er det samme som det gregorianske, er ikke overensstemmelsen med gregoriansk tidsregning helt nøyaktig, men kan avvike i januar og februar.

[rediger] Årets 24 stasjoner

Året er fininndelt i 24 stasjoner, de 24 Jiéqì (節氣), som deler inn solåret i 24 nesten like store deler. Klimatisk passer beskrivelsene bedre for Nord-Kina enn for Sør-Kina. Fra og med Yǔshuǐ (雨水) er annenhver stasjon en Zhōngqì (中氣). På grunn av skuddmånedene og andre avvik er tilpasningen til datoer fra den gregorianske kalener ikke helt nøyaktig.

[rediger] Vår 春 Chūn

1. 立春 Lìchūn - Vårstart (3.-5. februar)
2. 雨水 Yǔshuǐ - Regnvann (18.-20. februar)
3. 驚蟄 Jīngzhé – Insektenes oppvåkning (5.-7. mars)
4. 春分 Chūnfēn - Vårjevndøgn (20.-22. mars). Det bør regne.
5. 清明 Qīngmíng – Lys klarhet / klart lys (4.-6. april) Gravrenselsesfesten.
6. 穀雨 Gǔyǔ – Kornregn / såregn (19.-21. april) Hvetesåkornets tid.

[rediger] Sommer 夏 Xià

1. 立夏 Lìxià - Sommerstart (5.-7. mai). Det varme været begynner.
2. 小滿 Xiǎomǎn – Liten fylde (20.-22. mai). Vinterhveten innhøstes.
3. 芒種 Mángzhòng – Grøde med korn (5.-7. juni). Kornavlingenes vokstertid over.
4. 夏至 Xiàzhì - Sommerankomst (21.-22. juni, Sommersolverv, årets lengste dag.
5. 小暑 Xiǎoshǔ – Liten hete (6.-8. juli)
6. 大暑 Dàshǔ – Stor hete (22.-24. juli)

[rediger] Høst 秋 Qiū

1. 立秋 Lìqiū - Høststart (7.-9. august)
2. 處暑 Chǔshǔ – Slutt på heten (22.-24. august)
3. 白露 Baílù – Hvit tø (7.-9. september). Det tørre været begynner.
4. 秋分 Qiūfēn - Høstjevndøgn (22.-24. september)
5. 寒露 Hánlù - Kald tø (8.-9. oktober). De første bladene faller av trærne.
6. 霜降 Shuāngjiàng - Fallende modenfrukt (23.-24. oktober). Den første frosten.

[rediger] Vinter 冬 Dōng

1. 立冬 Lìdōng - Vinterstart (7.-8. november)
2. 小雪 Xiǎoxuě – Midlere snø (22.-23. november)
3. 大雪 Dàxuě – Stor snø (6.-8. desember)
4. 冬至 Dōngzhì - Vinterankomst (21.-23. desember, Vintersolverv)
5. 小寒 Xiǎohán – Midlere kulde (5.-7. januar)
6. 大寒 Dàhán – Stor kulde (20.-21. januar)

[rediger] Tradisjonelle kinesiske fester

Kort tegn	Langt tegn	Pinyin	Norsk betegnelse og dato
春节 农历新年 过年	春節 農曆新年 過年	chūn jié (Vårfesten) nóng lì xīn nián gùo nián	Kinesisk nyttårsfest (Nyttår i den kinesiske kalender), faller på den annen (eller sjeldnere: tredje) nymåne etter vintersolverv mellom 21. januar og 21. februar.
元宵节 灯节	元宵節 燈節	yuán xiāo jié dēng jié	Laternefesten, faller op den 15. dag av den første månemåned.
清明节	清明節	qīng míng jie (kort: Qingming)	Andaktsdag for de døde, faller på 4., 5. eller (sjeldnere:) 6. april. Dette er også dagen for gravrengjøring.
端午节	端午節	duān wǔ jié	Dragebåtfesten, faller på den 5. Tag av femte månemåned.
七夕节 乞巧节 女儿节	七夕節 乞巧節 女兒節	qī xī qǐ qiǎo jié nǚ ér jié	De elskendes dag, 7. dag i den syvende månemåned.
中元节 盂兰盆会 鬼节	中元節 盂兰盆会 鬼節	zhōng yuán jié (taoistisk navn) yú lán pén huì (buddhistisk navn) guǐ jié	Åndefesten, den 15. dag under åndemåneden, som er den syvende månemåned.
中秋节	中秋節	zhōng qiū jié	Månefesten, også kalt høstfesten, på 15. dag av den åttende månemåned.