Keflavík International Airport
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Keflavik International Airport | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
| Type | Sivil og militær lufthavn | ||
| Driftsansvarlig | Civil Aviation Administration | ||
| Åpnet | 23. mars 1943 | ||
| Nærmeste by | Reykjavík | ||
| Høyde | 52 m. o.h. | ||
| Bredde | Lengde | ||
| 63° 59' 06." N | 22° 36' 20." W | ||
| IATA | KEF | ICAO | BIFK |
| Rullebaneer | |||
| Retning | Lengde | Overflate | |
| Meter | Fot | ||
| 02/20 | 3.054 | 10.020 | Asfalt |
| 11/29 | 3.065 | 10.057 | Asfalt |
| Statistikk | |||
| 2005 | |||
| Passasjerantall | 1,816,905 | ||
Keflavík International Airport (Keflavíkurflugvöllur på islandsk) IATA code: KEF. ICAO code: BIKF er den største flyplass på Island. Den ligger nær den mindre byen Keflavík, omtrent 50 km fra Reykjavík. Flyplassen har to rullebaner, en 3065 meter × 60 m og en 3054 m × 60 m. Flyplassen dekker ca. 25 kvadratkilometer og omfattes av NATO forsvarsområde
[rediger] Historie
Flyplassens historie er interessant på mange måter. Den ble bygget av de forente staters flyvåpen under andre verdenskrig og tatt i bruk 23. mars, 1943. Under krigen tjente den utelukkende militære interesser, men straks etter krigen ble den en meget benyttet flyplass for tekniske mellomlandinger i atlanterhavstrafikken. På grunn av dens strategiske betydning blir plassen fortsatt benyttet av det amerikanske flyvåpen, selv etter den kalde krigen
[rediger] Leifur Eiríksson Air Terminal
Keflavík International Airport har en terminal som kalles «Leifur Eiríksson Air Terminal» (Flugstöð Leifs Eiríkssonar eller Leifsstöð på islandsk), oppkalt etter Leiv Eiriksson. Den ble tatt i bruk i 1987 og da ble den sivile og den militære del av flyplassen adskilt. Terminalen er senere utvidet med en ny fløy; «south building», som ble tatt i bruk i 2001 for å imøtekomme kravene til Schengenavtalen. Den opprinnelige bygning er under utvidelse og skal kunne tas i bruk i 2007. Terminalen har Duty-Free både i avgangs- og ankomstshallene.
Selv om Islands folketall ikke er større enn 300,000, er det regulære flyvninger til og fra sju amerikanske og 16 europeiske byer. Da er all innenrikstrafikk holdt utenfor, da denne blir betjent av Reykjavik lufthavn som også tar hånd om trafikken til Grønland og Færøyene. De viktigste islandske flyselskaper er Icelandair og Iceland Express.
[rediger] Islandsk motstand mot amerikansk tilstedeværelse
Gjennom 1960- og 1970-årene var det stor motstand og flere protestdemonstrasjoner på Island mot det amerikanske nærværet, spesielt i Keflavík, og hvert år samlet hundrevis, noen ganger tusenvis av demontranter seg og gikk den 50 km lange veien til Keflavík og ropte "Ísland úr NATO, herinn burt" (Island ut av NATO, vekk med de militære). En av de mer kjente demonstrantene var den senere presidenten på Island Vigdís Finnbogadóttir, men da hun senere ble president støttet hun det militære nerværet.
[rediger] Fakta
- Passasjerantall, inklusive transittpassasjerer (2005): 1,816,905
- Flyfrakt (2005): 57,157 tonn
[rediger] Selskaper og destinasjoner
- British Airways (London-Gatwick)
- Iceland Express (Alicante, Berlin-Schönefeld, Copenhagen, Frankfurt-Hahn, Friedrichshafen, Gothenburg, London-Stansted, Stockholm)
- Futura International Airways (Palma, Tenerife, Málaga, Gran Canaria, Dublin)
- Icelandair (Amsterdam, Baltimore/Washington, Barcelona, Berlin-Tegel, Boston, Copenhagen, Frankfurt, Glasgow, Helsinki, London-Heathrow, Madrid, Milan-Malpensa, Minneapolis/St Paul, Munich, New York-JFK, Orlando, Oslo, Paris-Charles de Gaulle, San Francisco, Stockholm, Zürich)
- LTU International (Düsseldorf, Munich)
- SAS Braathens (Oslo)
- Travel Service (Prague, Brno, Karlovy Vary, Ostrava, Pardubice, Budapest)
