Kalvåg
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kalvåg er et tettsted i Bremanger. Bygda ligger ytterst i havgapet på øya Frøya. Det bor om lag 350 innbyggere i Kalvåg og tilsammen rundt 570 innbyggere på hele Frøya. Fram til 1964 var Kalvåg kommunesenter i Bremanger kommune. I dag har Kalvåg et enestående og gammelt sjøhusmiljø som går for å være det største og best vernede sjøhusmiljøet i fylket. Mange av de gamle sjøhusene er restaurerte for overnatting. Havnen er god, med store offentlige kaianlegg og en nå utvidet gjestehavn med flytebrygger ved Knutholmen.
Innhold |
[rediger] Historie
På 1860-tallet var Kalvåg kanskje det største fiskeværet på kysten, med en befolkning på oppimot 11 000 mennesker i den mest hektiske fiskesesongen. Det vokste opp en tettbebyggelse langs med vågen, med salteri, losjihus, forretninger, handelsvirksomhet og annen bosetting. Under fiskeriene var Kalvåg en hel bygdeby, med byens vesen og funksjon. Her var sykehus, lege, bedehus, kirke, lensmannsgård og skolehus. Geitholmen vest av Kalvåg, var brukt som base for folk innenfra fjorden som «rodde på fiske i Geitholmen», for å skaffe mat til hjemmet og til salg. Ved Geitholmen hadde de en kort tur utover til gode fiskeplasser.
I 1871 var det 52 salteri i Kalvåg. De største kunne salte 4000 tønner, de minste 50. Til sammen saltet alle salteriene 35 340 tønner. De gode fiskeriene tok slutt tidlig i 1870-årene. På slutten av 1880-årene tok fisket seg opp igjen. I begynnelsen av århundret og framover i 20 åra, var det ikke uvanlig at der var mellom 50 og 60 oppkjøpfartøyer på havnen. Dette skapte ny fart i bygda.
Da motoren ble tatt i bruk i fiskeriene, kom Kalvåg inn i en ny tid. I 1920 var der tre maskinister i Kalvåg og 2/3 deler av sysselsettingen var knyttet til fiskeriene. Kalvåg byggekommune arbeidet for å forbedre de infrastrukturelle forholdene i bygden. I 1921 var reguleringskart over Kalvåg ferdig utarbeidet av Harald Irgens i Bergen. Det ble også satt opp 7 gatelys. En startet planleggingen av Kalvåg vannverk som munnet ut i etableringa av «L/L Kalvåg Vassverk» i 1944. I 1980 overtok kommunen vannverket vederlagsfritt.
På 1950-tallet, var det gode tider i fiskeriene og folketallet vokste med 130 personer. Overbeskatting av sildestammen førte til at de gode tidene tok slutt. Bygden gikk mer eller mindre i dvale fram til broforbindelsen til Bremangerlandet ble etablert. Dette var en av årsakene til at Domstein AS etablerte seg på Kalvøyna ved begynnelsen av 1980-tallet.
[rediger] Dagens Kalvåg
Dette ble startskuddet for oppgangstider med mer stabilt arbeid, som igjen la grunnlaget for at noen ildsjeler begynte å tenkte positivt og fikk blant annet i gang Kalvåg-prosjektet og bygdelaget. Svein Inge Fosse satset sterkt på turisme, og har i dag fått et meget godt konsept på bena. Kalvåg-prosjektet som ble etablert av 10 lokale næringslivsaktører med Ove Johan Totland i spissen, førte til at man fikk satt en standard for bevaring av sjøhusmiljøet. I tillegg fikk man startet et samarbeid om etablering av en museumsavdeling i Kalvåg i samarbeid med Kystmuseet i Sogn og Fjordane. Kalvåg-prosjektet endte opp med utformingen av en estetisk plan for bygda. Denne planen har ligget som grunnlag for revidering av reguleringsplanen fra 1920-tallet.
I dag fremstår Kalvåg som det kystsamfunn som har satset sterkest for å ivareta kultur og tradisjoner innenfor rammen av turismeutvikling. Man har også hatt fokus på at en må tilrettelegge lokalsamfunnet for den tid man lever i. Denne helheten i utviklingen har ført til at Kalvåg-prosjektet har blitt en mal for andre lignende prosjekter langs kysten og man har også blitt trukket fram av myndighetene som et eksempel til etterfølgelse.
[rediger] Kjente personer
- Nikolai Astrup ble født på prestegården Kalvåg i Bremanger 30. august 1880, men fra han var tre år gammel vokste han opp på prestegarden på Ålhus i Jølster hvor hans far var sokneprest.
- Heidi Grande Røys SV, sitter på Stortinget for partiet og er minister i Stoltenberg regjeringen.
- Svein Inge Fosse Handelsmann, turistvert og daglig leder av Knutholmen i Kalvåg
- Jorunn Frøyen Lokalpolitiker for Høyre
- Olav J. Frøyen Rektor ved Frøyen Skule
- Per Røys Leder for Domstein Kalvåg og Brødrene Larsen EFTF i Kalvåg
- Ove Johan Totland ledet Kalvågsprosjektet. Disponent for Ing. Totland Mek. Verksted AS i Kalvåg.
- Audun Åge Røys Familien Røys har drevet en av to butikker i Kalvåg
- Ole Johan Grønskag Forfatter, Teater.
- Yngve Frøyen Forfatter
[rediger] Eksterne lenker
- Kalvågsportalen Nettportalen for Kalvåg i Bremanger kommune
- Besøk Kalvåg
- Fiskeværet Kalvåg NRKs portal
[rediger] Lag og organisasjoner
Frøyen og Kalvåg Skyttarlag. Frøyen Skyttarlag vart skipa i 1891. I brodden for skipinga stod I. H. Kleive og K. Hafstad. Etter nokon år vart laget delt i to lag som kallast Frøyen Skyttarlag og Tordenskiold Skyttarlag. Laga gjekk saman att i 1912 under namnet Frøyen og Kalvåg skyttarlag. Laget var ikkje i drift under 2. verdskrig. Frå ca 1957 og fram til 1972 låg laget nede. Frøyen og Kalvåg Skyttarlag hadde si fyrste skytebane på Kvernhushaugen, denne var bygt med statsstønad, her hadde dei 100, 200, 400 og 600 meter bane. Stamplassar var plassert slik: 100 m og 400 m bana var i området nord for huset til Magne Totland. 200 m bana var i området der huset til Roald Langeland står, her stod og skyttarhuset. 600 m bana var på nakken ovanfor huset til Ingmar Røys. Når laget starta oppatt i 1972 vart bana flytta til Svehaugane og midt på 1980-talet til Varemyra ved idrettsbana på Liset, der den ligg i dag. Det gamle skyttarhuset som stod på Kvernhushaugen vart rive av Per og Olav Liseth og er bygt opp att som fjøs i området på vestsida av huset til Tore Meldstvedt. I 2006 ligg skytebana til Frøyen og Kalvåg Skyttarlag i Varemyra ved idrettsbana på Liset.
