Julius Hemphill
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Julius Arthur Hemphill (24. februar 1938-2. april 1995) var en jazzkomponist og saksofonist. Hovedinstrumentet var altsaksofon, men han spilte også sopransaksofon, tenorsaksofon og fløyte.
Hemphill ble født i Fort Worth, Texas (som også var hjembyen til Ornette Coleman), og studerte klarinett før han lærte å spille saksofon. Gerry Mulligan var et tidlig forbilde. Hemphill begynte i United States Army i 1964, og tjenestegjorde i flere år. Senere spilte han i en kort periode med Ike Turner. I 1968 flyttet Hemphill till St. Louis, Missouri og var med på dannelsen av Black Artists' Group (BAG), et multikunsnerisk kollektiv som satte ham i kontakt med musikere som Oliver Lake, Hamiet Bluiett, Baikida Carroll og Floyd LeFlore, og komponisten og orkesterlederen Malinke Robert Elliott.
Hemphill flyttet til New York City på midten av 1970-tallet, og var aktiv i frijazz-miljøet. Han underviste flere kjente musikere i saksofonspill, bl.a David Sanborn og Tim Berne. Hemphill var antagelig mest kjent som grunnleggeren av World Saxophone Quartet, som ble dannet i 1976, etter å ha samarbeidet med Anthony Braxton i flere ensembler bestående av kun saksofoner. Hemphill forlot World Saxophone Quartet tidlig på 1990-tallet, og dannet en saksofonkvintett.
Hemphill spilte inn over 20 album som leder, ca 10 album med World Saxophone Quartet og var også med på innspillinger med Björk, Bill Frisell, Anthony Braxton og andre. På slutten av hans levetid tvang dårlig helse Hemphill til å stoppe å spille saksofon, men han fortsatte å skrive musikk til sin død. Hans saksofonsekstett, ledet av Marty Ehrlich, har gitt ut flere album av Hemphills musikk, hvor han ikke selv deltar. Den siste heter The Hard Blues, innspilt live i Lisboa etter Hemphills død.
[rediger] Eksterne lenker
- Tim Berne discusses Hemphill: [1]
