Juan Pablo Montoya
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Juan Pablo Montoya Roldán (født 20. september 1975 i Bogotá, Colombia) er en colombiansk racerfører som har gjort stor suksess i Formel 1 fra 2001 til 2006. Fra sesongen 2007 vil han kjøre NASCAR for Chip Ganassi Racing. Han lærte tidlig go-kart-teknikker sammen med faren Palbo, en arkitekt og motorsportentusiast. Han har gjort stor suksess og er mest kjent fra Formel-motorsporter. Høydepunktene i karrieren er blant annet en verdensmestertittel i Formel 3000, en tittel i CART FedEx Championship Series og seire i Indianapolis 500 og Monaco Grand Prix.
Innhold |
[rediger] Tidlig karriere
Montoya begynte i en alder av seks år å kjøre go-kart i 1981 og før han hadde fylt ni vant han Childrens National Kart Championship. I 1986 vant han juniordivisjonen i det nasjonale mesterskapet og de neste tre årene vant han en rekke lokale og nasjonale titler i klassen Kart Komet. Montoya avsluttet go-kart-karrieren ved å vinne juniormesterskapene i 1990 og 1991.
Montoya gikk til Copa Formel Renault-serien i 1992. Samme år deltok han også i en amerikansk serie styrt av Skip Barber. I 1993 gikk han til Swift GTI Championship, en serie han dominerte med seire i syv av åtte løp. Det påfølgende år, 1994, var et travelt år for den nitten år gamle colombianeren, og han deltok i tre separate serier: Sudam 125 Karting, USA Barber Saab og Formel N i Mexico (en serie han tok tittelen i). Etterhvert som suksessen fortsatte, år etter år, ble Montoya kjent for evnen til å vinne startposisjonen (og løp), av og til startet han først i 80% av løpene en sesong. De neste tre årene konkurrerte han i ulike klasser, og fortsatte stadig oppover i systemet. I 1995 kjørte han i det britiske Formel Vauxhall Championship, og i 1996 i det britiske Formel 3, samtidig som han deltok i løp på Circuit Park Zandvoort, Nederland og Silverstone i Storbritannia.
[rediger] Formel-racing
Som ungdom i Østerrike slet Juan Pablo Montoya med å skaffe nok penger til å leve. I denne perioden av livet kan han huske at han ikke engang hadde penger til bussen, og i stedet brukte rulleskøyter for å komme seg fra ett sted til et annet. Han var på nippet til å trekke seg fra motorsport, men tilbudet om å delta i Formel 3000 i 1997 var redningen han hadde håpet på. Han avsluttet mesterskapet med en andreplass, og ble lagt merke til av Formel 1-teamet Williams, som signerte en kontrakt med Montoya som testsjåfør fra 1998 av. Ved siden av testkjøringen for Williams konkurrerte han også i Formel 3000 året etter, og vant mesterskapet foran Nick Heidfeld.
[rediger] CART-karriere
Renault, som hadde levert motorer til Williams, trakk seg ut av Formel 1 ved slutten av sesongen 1997. På dette tidspunktet klarte ikke Williams å få signert en ny avtale med noen store motorleverandører, og for første gang vant ikke teamet ett eneste løp gjennom sesongen 1998. I håp om å trekke flere investorer til teamet gjorde Frank Williams en avtale med eieren av CART-teamet, Chip Ganassi, om å bytte førere, og Ganassis CART-mester fra 1997 og 1998, Alessandro Zanardi, returnerte til Formel 1 mens Montoya tok hans plass i den amerikanske serien CART.
Mens Zanardi hadde en svært dårlig sesong i Formel 1 tok Montoya det amerikanske motorsportmiljøet med storm, takket være bilen som var utstyrt med motor fra Honda og chassis fra Reynard Motorsport. Første år han kjørte, 1999, tok han mestertittelen, noe kun Nigel Mansell hadde klart før ham.
Sesongen, som endte med at Montoya ble kronet den yngste vinner noen sinne i en alder av 24, var tett, spesielt med Dario Franchitti, som ledet mesterskapet helt frem til det siste løpet i California. Begge førerne avsluttet sesongen med like mange poeng, men fordi Montoya hadde vunnet syv løp mot skottens tre fikk han tittelen. Montoyas antall seire, førstestarter og raskeste runder betød at han ble ansett som den raskeste føreren i en serie som manglet hjelpemidler som antispinn, justerbart understell og automatiske girkasser. Samtidig fikk han også kritikk, spesielt fra Michael Andretti og hans team, for sin aggressive kjørestil.
Montoya hadde fortsatt en kontrakt med Williams, og etter den imponerende CART-sesongen ville teamet hente ham tilbake til Formel 1. Colombianeren bestemte seg for at han gjerne ville bli i USA og kjøre CART i ett år til.
I 2000 byttet Ganassi-teamet til Toyota-motorer og chassis fra Lola. Denne kombinasjonen var sterk på ovale baner og i høye hastigheter, men mindre passende for de fleste gatebanene. Toyotas motorer var ikke spesielt driftssikre, og stoppet ofte teamet. Til tross for dette ledet Montoya flere runder enn noen andre, og tok den første seieren med Toyota-motor noensinne. Han var også den mest populære føreren, men i en sesong hvor han ikke fullførte mer enn 60% av løpene klarte han ikke å kjempe om tittelen.
Denne sesongen konkurrerte Ganassi-teamet også i det prestisjefylte Indianapolis 500-løpet, del av rivalserien Indy Racing League. Media og førere var kritiske til måten Juan Pablo kjørte på, og mange IRL-førere kalte ham uansvarlig og spådde at han ville gå ut av løpet tidlig. Mediaaktiviteten rundt løpet var intens, fordi Montoya og lagkameraten Jimmy Vasser var de første noensinne som hadde gått over fra CART for å kjøre i Indy 500. Til tross for offentlige råd fra den doble Indy 500-vinneren Al Unser Jr., som sa at hvis en fører ikke respekterer banen vil den «bite deg, hardt», fortsatte Montoya å kjøre som han gjorde, og hevdet at alle fire hjørner i banen var akkurat de samme, og at banen krevde mindre oppmerksomhet enn gatebanene i CART-serien og i europeisk racing.
Colombianeren ledet 162 av 200 runder, og tok førsteplassen på sitt første forsøk. Han var den første til å gjøre dette etter verdensmester i Formel 1, Graham Hill i 1966, og den første colombianske vinneren noensinne.
[rediger] Formel 1-karriere
Under løpet Indianapolis 500 i 2000 annonserte BMW Williams at de hadde inngått en toårskontrakt med Montoya, som skulle kjøre med Ralf Schumacher fra 2001 av. Det var knyttet store forventninger til Montoyas tilbakegang til Formel 1, etter det store talentet han hadde vist i den amerikanske KART-serien.
Montoya viste stort potensial fra begynnelsen av, og både kritikere og fans spådde at han ville bli en utfordrer til verdensmestertittelen. I løpet av den første halvdelen av sin Formel 1-karriere viste han gang på gang at han var en svært rask fører og en sterk kandidat til å ta seire. Han ble også tittelutfordrer i 2003, men håpet om å kjempe om tittelen svant gradvis hen etterhvert som sterkere og mer konsistente førere kom til.
Montoya har blitt kritisert for å være upålitelig, og for å gjøre dyrebare feil. Hans kjørestil er karakteristisk for 1980-tallet i Formel 1, noe som gjør det vanskelig for konstruktørene å bygge en bil som passer ham bra fordi alle ingeniører og aerodynamikere har tilpasset sitt arbeid til å passe en mer moderne og mykere kjørestil.
På vei inn i sin sjette sesong, 2006, var det tydelig at Juan Pablo Montoya ikke hadde utviklet seg til den tittelutfordreren fans og media hadde forutsett.
[rediger] NASCAR
Etter en uoverenstemmelse med McLaren-sjef Ron Dennis etter en ulykke i 2005, flere dårlige løp med McLaren-teamet og stadig kritikk mot teamet ble den allerede synkende tiltroen til Montoya ytterligere svekket. Det har blitt hevdet at Montoya ble tilbudt en kontrakt med WilliamsF1, men takket nei. Uten noen kontrakt for sesongen 2007 ser det ut til at Montoya vil avslutte sin Formel-karriere, og gå over til NASCAR.
Den 9. juli 2006 offentliggjorde Montoya sine planer om å konkurrere i NASCARs Nextel Cup fra 2007-sesongen, for Chip Ganassi Racing i bil #42 Dodge.
Den 25. september 2006 ble det bekreftet at en kontrakt var inngått mellom Chip Ganassi og McLaren som gjorde det mulig for Montoya å avslutte sin kontrakt med McLaren, og starte testing for Chip Ganassi og Felix Sabates' NASCAR-innsats.
Den 6. oktober 2006] kjørte Montoya i et løp på Talladega Superspeedway i Alabama. Han kvalifiserte seg som nummer to, lå i ledelsen de ni første rundene og endte opp med en tredjeplass etter at løpet ble stoppet etter 79 av 92 runder.
