Joseph Bonanno

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Joseph Bonanno (født 18. januar 1906, død 11. mai 2002) var en italienskfødt immigrant til USA, og mafiaboss for en av de fem familiene i New York. Hans kallenavn var Joe Bananas, noe han sterkt mislikte siden det antydet at han var gal.

[rediger] Tidlig i livet

Joseph Bonanno var født i Castellammarese del Golfo i Italia. I 1906 flyttet han og familien til USA, hvor de bosatte seg i Brooklyn der faren drev en bar/restaurant. Familien returnerte til Italia i 1911 på grunn av familieproblemer. Etter kort tid døde faren i 1915 og så moren i 1920. Joseph ble da etterlatt foreldreløs i en alder av 15 år. Året etter begynte han å studere.

I 1922 kom Benito Mussolini til makten i Italia, og startet en hemningsløs jakt på mafiaen. Han arresterte hundrevis sicilianske sivile og utsatte dem for tortur og henrettelse. Mange offer for de grusomme politiaksjonene var uskyldige borgere uten forbindelse til mafiaen.

Bonanno startet sammen med vennen Peter Maggadino en anti-fascistisk (Fascisme) studentgruppe. Som et resultat av dette ble det utstedt en arrestordre på de to. Bonanno, Maggadino og fem andre fra studentgruppen ble tvunget til å flykte fra Italia. De endte opp i Cuba, hvor Bonanno ble smuglet videre til kysten av Florida med båt. Han returnerte så til Brooklyn hvor han hadde bodd 13 år tidligere. Bonanno, som nå var 19 år, bodde hos sin onkel Peter Bonventre som var en barberer. Etter hvert involverte han seg med nabolagets mafiosoer, og begynte sitt kriminelle liv.

[rediger] Castellammarese-krigen

Helt fra begynnelsen ble Bonanno kjent i omgangskretsen i Brooklyn som en mann med overlegne organisatoriske egenskaper og et raskt instinkt. Joe Masseria ble etterhvert skeptisk til det økende antallet Castellammaresere i Brooklyn. Han følte at området gradvis gled bort fra hans kontroll. Salvatore Maranzano var den som ledet mafiaen i Brooklyn og dermed også Castellammarese-gruppen. Han var sendt til USA av den mektige sicilianske mafialederen Don Vito Cascio Ferro.

I 1927 kom det til voldshandlinger imellom de to delene, noe som rask utviklet seg til en full mafiakrig. Krigen mellom Masseria og Maranzano ble kjent som Castellammarese-krigen. Maranzano hadde på sin side hjelp fra Joseph Bonanno, Joseph Profaci, Thomas Lucchese og Joseph Mafliocco. På Masserias side var Charles Lucky Luciano, Vito Genovese, Joe Adonis, Carlo Gambino, Albert Anastasia og Frank Costello.

I 1931 var det Castellammarese som hadde overtaket. De var bedre organisert en Masserias menn. Luciano og Genovese anbefalte sin leder å stifte fred, men Masseria nektet å godta nederlag. Mot sluttet lagde Luciano og Genovese en hemmelig avtale med Maranzano. Han garanterte dem sikkerhet og status i bytte mot at de fikk Masseria drept.

Etter dette la Maranzano frem en ny struktur for mafiaen. Det skulle være 24 gjenger totalt i USA, hver av disse skulle ledes av en capo (sjef). Og på toppen av hele organisasjonen var plassen til «capo di tutti capi» (sjef over alle sjefer), en stilling han utnevnte seg selv til. Det siste punktet falt ikke i god jord bland mange av de andre mafiaene, spesielt hos Luciano. Luciano fikk så Maranzano drept, for å fjerne stillingen som «capo di tutti capi» og isteden stifte en kommisjon. Her skulle hver familie bli representert av sin «capo» (sjef), hver familie skulle være autonom i sine områder men kommisjonen skulle ordne opp i konflikter imellom familiene i sammen.

De fem familiene ble startet i New York. Luciano ledet den ene familien, de andre ble ledet av Gaetano Gagliano, Joseph Profaci, Vincent Mangano and Joseph Bonanno. Bonanno var bare 26 år gammel, dette gjorde han til en av de yngste mafiabossene i historien. Ved dette endte Castellammarese-krigen, noe som resulterte i rundt 20 år med relativ fred mellom de ulike delene av mafiaen i New York.

[rediger] Kontrollen over familien

Bonanno-familiens underbosser var Frank Garofalo, John Bonventre og Carmine Galante. Selv om denne familien var mindre en de andre familiene i New York, var denne mer effektivt styrt en de andre. Det var så godt som ingen intern konflikt i familien. De ble også lite plaget av andre gjenger og autoritetene.

Inntektene fra familiens ulovlige foretak ga Bonanno muligheter til å gjøre mange lønnsomme eiendoms investeringer. Hans lovlige bedrifter var spredt til alt fra tøy industri og oste fabrikk til begravelses byrå. Da Bonanno ble en amerikansk statsborger i 1945 var han allerede mangemillionær. Den eneste konflikten Joseph hadde med loven den gang, var på grunn av en fabrikk som han var delvis eier av. Fabrikken ble siktet for overtredelse av den føderale lønn og time loven. Han ble ilagt en bot på $50 USD.